Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for 2004
Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2004, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns-samfunn i Skagerrak. Klimaet var preget av mild vinter og varm sensommer. Langtranspo...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | NIVA-rapport 2005 |
---|---|
Hauptverfasser: | , , , , , , , , , , , , , |
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2004, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns-samfunn i Skagerrak. Klimaet var preget av mild vinter og varm sensommer. Langtransporterte tilførsler til Skagerrak var lave. Lav vannføring i norske elver ga lave sommertilførsler. Vannkvaliteten var generelt god eller meget god mht. næringssalter, med unntak av noe forhøyet total-fosfor (klasse III) vinterstid. Riktig forholdstall mellom nitrat, fosfat og silikat, likeså nær halvert konsentrasjoner av partikulært materiale, forsterket det gode inntrykket av 2004. Oksygenkonsentrasjonene i dypvannet var meget god, men signifikant økende nitrogen-konsentrasjoner er foruroligende. Planteplanktonbiomassen var som året før meget lavt. Giftige alger ble bare funnet over faregrensen i korte perioder. Høsten ga funn av varmekjære planktonarter. Detritus i store mengder ble helt unormalt observert i algeprøvene i 2004. Dyreplanktonbiomassen var lav i 2004 og små calanoide copepoder utgjorde 65% av biomassen. Hardbunnssamfunnet viste tegn på redusert tilstand ved forringet arts-sammensetning av makroalger og dyr. Det ble ikke observert reetablering av sukkertare i sukkertaredøde områder av skjærgården. Tilstanden i bløtbunns¬samfunnene var meget god eller god på alle stasjoner. Færre individer av opportunistiske arter tyder på redusert næringstilførsel. TOC-innholdet i sedimentet var bra bortsett fra på kystnære B-stasjon. Beregninger viser at marin produksjon synes å være den viktigste årsaken til økt partikkelmengde i Kyststrømmen langs Sørlandet og at langtransporterte tilførsler av næringssalter gir det største bidraget til produksjonen. Norske utslipp gir i tillegg lokalt bidrag til fjorder og skjærgårdsområder. |
---|