Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006-2008 (Tekstdel)

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøko­logien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Det var ingen økolog­iske eller bruksmessige påvirkninger i Hallevannet. Nordre del av Varildfjorden i Viksfjord, var periodevis sterk påvirket av slamtilførsel, men noen økologisk effekt synes ikke utslippet å ha. Det samme kan sies om Mørje­fjorden, innerst i Sildevika og ut for Kastet. I ekelte av de små bekkene var det negative effekter både på begroing, bunndyr og fisk. Dette gjaldt øverst i Tveidalsbekken, Mørjebekken, Askedalsbekken, Håkestadbekken, og Haslebekken. Det kunne ikke påvises negative økologiske effekter i de viktige lokalitetene som Istreelva, Mørjerød­bekken, Mørjetjernbekken, og Eikedalsbekken. Kun få år etter at et brudd er avsluttet, avtar konsentra­sjonene av forurensninger i avrenningen til uproblematiske nivåer. Med tanke på eutrofieringsvirkninger ble biotilgjengeligheten av fosfor i finknust larvikitt funnet å være lav, omtrent som fra turbid isbreavrenning og bare ca 1/5 av biotilgjengeligheten av fosfor fra erosjonsavrenning fra dyrket mark. Larvikitt inneholder ikke nitrogen. Alu­miniums­innholdet i larvikitten ble ikke funnet å kunne opptre i giftige former ved den pH og ionestyrke som er tilstede i de aktuelle resipientene.