Datarapport: Innledende undersøkelser for deponering av steinmasser i Saudafjorden
Fylkesmannen i Rogaland ga Saudefaldene AS i forbindelse med kraftverksutbygging tillatelse til deponering av 1,1 mill m3 steinmasser i et 100.000 m2 stort areal på ca. 115 meters dyp i Saudafjorden. I denne forbindelse ble det stilt noen vilkår til deponeringen. NIVA fikk derfor i oppdrag av Saudef...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | NIVA-rapport 2006 |
---|---|
1. Verfasser: | |
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Fylkesmannen i Rogaland ga Saudefaldene AS i forbindelse med kraftverksutbygging tillatelse til deponering av 1,1 mill m3 steinmasser i et 100.000 m2 stort areal på ca. 115 meters dyp i Saudafjorden. I denne forbindelse ble det stilt noen vilkår til deponeringen. NIVA fikk derfor i oppdrag av Saudefaldene AS å utforme et overvåkningsprogram som dekket de kravene som ble stilt. Den foreliggende rapporten beskriver resultatene fra de innledende undersøkelsene i forkant av den planlagte steindeponeringen. Det ble høsten 2005 besluttet å ikke benytte deponeringsløsningen i sjø. I forstudien inngikk undersøkelser av strømforhold, hydrografi, miljøgiftkonsentrasjonen i vannmassene og mengden partikler i vannmassene (turbiditet). I Vannmassene fra 40–80 meters dyp varierte strømhastigheten mellom 8 og 3 cm/s, med en gjennomsnittshastighet ca 3 cm/s. I intervallet fra ca. 120 meter til 80 meters vanndyp varierte strømhastigheten mellom 0,5 og 4,5 cm/s, med en gjennomsnittshastighet på ca. 1 cm/s. Bunnvannet hadde en mer stabil strømhastighet enn de overliggende vannmassene. Den dominerende strømretningen skiftet fra en sydvestlig retning i første halvdel av måleperioden, til en nordøstlig retning i andre halvdel. Hydrografiundersøkelsene viste at vannmassene kunne deles inn i 3 lag (brakkvann (0-10 m), intermediære vannmasser (10-50 m) og bunnvann 50-120 m). Den gjennomsnittlige turbiditeten i bunnvannet i det aktuelle deponiområdet var på 2,2 NTU. I bunnvannet ble det også registrert en rekke turbiditetstopper som det ikke har vært mulig å forklare. Vannprøvene var markert til moderat forurenset med hensyn på sink, sterkt til meget sterkt forurenset med hensyn på bly og moderat til lite forurenset med hensyn på kadmium. PAH-konsentrasjonen i vannmassene var for de fleste komponentene under deteksjonsgrensen. |
---|