Lukt og luktproblemer fra biologiske behandlingsanlegg for våtorganisk avfall og slam

I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet Lukt og luktproblemer fra biologiske behandlingsanlegg for våtorganisk avfall og slam fokuserer denne delrapporten spesielt på hvilke kilder som avgir lukt i komposteringsanlegg samt hvilke prosesser og prosessvariabler som vil være med å bestemme luktkvalitet og luktmengder. Rapporten gjennomgår også kort viktige faktorer som påvirker spredning av lukt fra et anlegg og som derfor inngår som sentrale faktorer i spredningsmodeller. Et moderne komposteringsanlegg kan betraktes som en industriprosess. I rapporten deles prosessen inn i separate trinn: transport, mottak og lagring, forbehandling og interntransport, intensivfase og ettermodning. Mottak og lagring er sammen med intensivfasen de viktigste kildene til lukt. Begge trinnene kan imidlertid lukkes slik at avgasser kan behandles. Dersom komposteringsprosessen er ineffektiv vil imidlertid råkomposten til ettermodning være en adskillig mer problematisk luktkilde å håndtere. Et riktig C/N-forhold vil sammen med fuktighet være sentrale kvalitetsparametere for å få til en effektiv komposteringsprosess som gir et rimelig stabilt produkt for mellomlagring. Det er primært organiske svovelforbindelser, biogene aminer og ulike fettsyrer som gir vond lukt. Ammoniakk (som gir en karakteristisk lukt) er i høye konsentrasjoner å betrakte som et problem for driften av biologiske luktbehandlingsanlegg og vil dermed indirekte også resultere i luktavgivelse. Faktorer som hastighet og temperatur i avkast, skorsteinshøyde, dominerende vindretninger, blandingsevne og topografiske forhold er alle med å bestemme spredningspotensialer og dermed også nødvendige avstander til befolkede områder.