Finstoff i gjenbruksbetong

Rapporten inngår i en serie rapporter fra Gjenbruksprosjektet 2002-2005 (etatsprosjekt). Delprosjekt 3 ”Gjenbruk av betong” (DP3) som denne rapporten tilhører, har som overordnet målsetting å formulere et forslag til anvendbare retningslinjer for bruk av resirkulert tilslag (knust betong og tegl) til vegformål og på denne måten gjøre det enklere for bestiller å ta i bruk materialet. Som ledd i dette må det skaffes en del data om det resirkulerte tilslaget, og om konstruksjoner hvor slik tilslag er benyttet. Når det gjelder anvendelse av gjenbruksbetong i vegkonstruksjoner er spørsmål rundt finstoffandelen et tilbakevendende tema. På grunn av redusert mekanisk styrke i forhold til de fleste naturmaterialer vil man kunne få en viss nedknusing, med generering av finstoff, både før og etter at materialet kommer ut på vegen. Hvilke følger dette vil ha og eventuelt hvilke spesielle krav som skal stilles i den forbindelse har vært høyst usikkert. Man har i flere prosjekter observert positiv utvikling med tanke på stivhet og bæreevne (etterbinding). Men samtidig vet man mindre om langtidsegenskaper, vann- og frostømfintlighet osv. En egen delaktivitet i Gjenbruksprosjektet (DP3-5) har derfor vært viet finstoffets betydning. Arbeidene på DP3-5 har vært tredelt, slik de også er presentert i denne rapporten; - Enkel litteraturstudie med innhenting av info/erfaringer fra andre prosjekter som omhandler finstoffets egenskaper og funksjonelle virkning - Utprøving av knust betong i felt med og uten finstoff (oppfølging av Melhus-prosjektet) - Teleforsøk i laboratorium på et utvalg gjenbruksmaterialer Alle spørsmål rundt finstoffets betydning er ikke avklart gjennom dette. Men rapporten viser flere interessante resultater, både fra lab og felt. Det er viktig at disse følges opp videre for ytterligere verifikasjon.