Vektlegging av utearealkvalitet i fortettingsprosjekt i kompakt by

Denne oppgaven tar for seg hvordan kvaliteter ved uteareal vektes mot andre hensyn i fortettingsprosesser i kompakt by. I utgangspunktet gikk jeg ut fra at fortettingshensyn ville veie tyngst, særlig ved politisk behandling. Studien viste at det kan se ut som om enkelte aspekter kan påvirke vektingen av dette. Studien tar for seg reguleringsprosessen for Hollenderkvartalet i Gamlebyen i Oslo. Det er undersøkt hvordan ulike faktorer virker inn på tema som i litteraturen anses å være viktige for utearealers kvalitet. Caset er ikke valgt ut fra sin representativitet for hvordan utbygging hovedsakelig foregår i Oslo, men som et ekstremcase hvor særlig mange aktører var inne. Hensikten med dette var å finne mange mulige faktorer som kan være viktige for hvordan kvalitet ved uteareal vektlegges i forhold til andre hensyn. Prosessen er hovedsakelig studert ut fra saksdokumenter, men er supplert med intervjuer av representanter for enkelte sentrale aktører i prosessen. Faktorer som her har bidratt til økt vekting av utearealenes kvalitet er at eksisterende beboere allerede har et eierforhold til utearealene, slik at de kjempet for etablerte kvaliteter, Byantikvarens fokus på tilpasning til høydene for eksisterende bebyggelse førte til lavere utnyttelse enn opprinnelig planlagt. De kommunale etatenes ambisjonsnivå, fagkunnskap og erfaring. Kommunen var spesielt sterkt inne i saken og hadde en sterk stilling ettersom de eide tomter i kvartalet. I tillegg ser kompleksiteten i saken og det faktum at alternativene er grundig utredet ut til å ha medført at det ikke ble gjort større endringer som påvirket utearealet ved politisk behandling.