Studenters risikovurdering ved sesonginfluensa og influensapandemier med utgangspunkt i svineinfluensaen i 2009

I 2009 stod Norge overfor en global utfordring, da verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte influensapandemi, kjent som svineinfluensa. Myndighetenes håndteringen av svineinfluensaen har i ettertid blitt svært omdiskutert. Risikokommunikasjon er et viktig virkemiddel i helseforebyggende arbeid. I tillegg til den objektive risikoinformasjonen må det tas hensyn til de subjektive vurderingene som befolkningen mener om risiko, beskyttelse og eksponering (Mæland, 2010). I denne studien ble det derfor undersøkt hvordan studenter vurderer risiko ved sesonginfluensa og pandemier med utgangspunkt i svineinfluensaen 2009. Metode: Tverrsnittsundersøkelse, 505 studenter besvarte spørreskjemaet. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvor bekymret de var, og i hvilken grad de følte seg utsatt for å bli smittet av sesonginfluensa og svineinfluensaen. Spørsmålene var også rettet mot hvilke holdninger respondentene hadde til forholdsregler, hvilke handlinger de gjorde og i hvilken grad de hadde tiltro til helsemyndighetene. Resultater: 57 % var ikke-helsefaglige studenter og 42 % var helsefaglige studenter. Majoriteten av utvalget var mellom 20- 24 år. Flertallet var lite bekymret for å bli smittet av svineinfluensaen. Resultatene viste at utvalget var mer bekymret for svineinfluensaen enn sesonginfluensa. Utvalget var mer villig til å ta forholdsregler under svineinfluensaen. 51,3 % oppga at de økte personlig hygiene og 22 % tok svineinfluensavaksinen. Logistisk regresjon viste at oddsratio for å ta svineinfluensavaksinen var høyre hos de som var bekymret (ikke bekymret vs. noe bekymret, OR 2,5, 95% KI 1,17-5,37), de som hadde tro på at allmennvaksinering vil redusere smitterisiko (ingen grad vs. stor grad, OR 2,5, 95% KI 1,19- 5,24) og de som var i risikogruppe (nei vs. ja, OR 3,5, KI 95% 1,61-7,52). Tiltro til helsemyndighetene under svineinfluensaen var relativt lav blant respondentene. 74 % lot seg påvirke av råd fra helsemyndighetene under valg at forebyggende tiltak, 37 % ble påvirket av foreldre og kun 20 % lot seg påvirke av media. Logistisk regresjon viste at oddsratio for å la seg påvirke av helsemyndighetene var høyere blant de med tiltro til helsemyndighetene (ingen grad tiltro vs. stor grad tiltro, OR 24,5, 95 % KI 5,22 –116,10) og helsefaglige studenter (ikke-helsefaglig vs. helsefaglig OR 2,8, KI 95% 1,39-5,68). Majoriteten av utvalget anslo mortaliteten ved både sesonginfluensa årlig og ved svineinfluensa til 0-10 personer. Konklusjon: Resultatene indikerte