Usikkerhet i kommunal klimatilpasning

Studiens hensikt var å undersøke hvordan ulike kommuner håndterer risikoen som følger framskrevne klimaendringer. Metoden for studien var dokumentanalyse og intervju med informanter fra seks kommuner i Hordaland og Telemark, og informanter fra fylkesmennene. Problemstillingen for studien er: Hvordan...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Hauptverfasser: Groven, Elisabeth, Haga, Stine Bjerga
Format: Dissertation
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Studiens hensikt var å undersøke hvordan ulike kommuner håndterer risikoen som følger framskrevne klimaendringer. Metoden for studien var dokumentanalyse og intervju med informanter fra seks kommuner i Hordaland og Telemark, og informanter fra fylkesmennene. Problemstillingen for studien er: Hvordan håndterer ulike kommuner risikoen som følger framskrevne klimaendringer? FNs klimarapport konkluderer med at klimaet er i endring. Det er knyttet stor usikkerhet til framskrivningene om hvordan klima vil endre seg fram mot neste århundre. Usikkerhet finnes også i forhold til hvordan samfunnsutviklingen vil utarte seg. Klimaframskrivningene for Norge deler landet inn i ulike klimaregioner. Framskrivningene predikerer lokale variasjoner som vil variere ut i fra geografi og topografi. Framskrivningene presenterer også en ny og ukjent risiko, fordi konsekvensene av klimaendringene kan forekomme i endret omfang og på nye steder. Studiens funn viser til at kommuner tar utgangspunkt i klimaendringene på et overordnet nivå og ut fra tidligere hendelser, mer enn framskrevne klimaendringer for deres region. Klimatilpasning bør gjøres gjennom lokal tilpasning, ut i fra den enkeltes kommune sårbarhet. Derfor bør kommunene både ta hensyn til kjent sårbarhet, men også til ny kunnskap om framtidig risiko. Klimaframskrivningene er preget av usikkerhet som ikke kan elimineres. Denne usikkerheten må ikke føre til handlingslammelse. Kunnskap om risikoen må søkes i den grad den finnes. Kommuner har vanskelig å innhente oppdatert kunnskap og informasjon på grunn av kapasitet. Da kan usikkerheten få større påvirkning enn nødvendig. Kommunene utreder risikoen og sårbarheten gjennom ROS-analyser. ROS-analyser kategoriserer ikke risiko slik som den normative risikostyringsmodellen til Ortwin Renn gjør. Prinsippet om føre-var bør benyttes i møte med usikkerhet. Det anbefales også en resiliens-orientert ledelsesstrategi for risikostyrere som skal håndtere usikker risiko. Studien identifiserte ulike faktorer som påvirker klimatilpasningsarbeidet. Disse var kapasitet, kompetanse, kunnskap, økonomi, politikk, krav, estimater, tidligere erfaringer og nettverk. Noe som bekrefter funn fra andre studier. Studien fant også at det er forskjeller mellom store og mindre kommuners risikostyringsprosess, med tanke på risikoen som følger framskrevne klimaendringer. De identifiserte faktorene påvirker kommunene i ulik grad.