Arbeidslederens betydning for implementering av HMS-regimet i bygg- og anleggsbransjen

Bakgrunn for oppgaven er en antagelse om at arbeidslederen, heretter kalt basen, spiller en viktig rolle i implementeringen av HMS – regimet i bygg- og anleggsbransjen. Dette grunnet basens spesielle posisjon i organisasjonen. Det at basen skal delta i produksjonen på lik linje med arbeidsgruppen, o...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Hovden, Monica
Format: Dissertation
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Bakgrunn for oppgaven er en antagelse om at arbeidslederen, heretter kalt basen, spiller en viktig rolle i implementeringen av HMS – regimet i bygg- og anleggsbransjen. Dette grunnet basens spesielle posisjon i organisasjonen. Det at basen skal delta i produksjonen på lik linje med arbeidsgruppen, og samtidig utøve ledelse overfor gruppen antas derfor å skape rollekonflikt. Det antas videre at dette vil påvirke basens prioritering av HMS i den daglige produksjonen. Målet med studien er derfor å undersøke om basens rolle, herunder rollekonflikt, kan være en bakenforliggende årsaksfaktor ved farlig HMS – atferd i arbeidsgruppene. Metode: Studien er designet som et case, og data er innhentet ved bruk av individuelle dybdeintervju av fjorten baser og to HMS – ledere. Informantene kommer fra to store norske bedrifter i BA - bransjen. Samarbeidet kom som et resultat av egne henvendelser til ledelsen i bedriftene. Etter ønske fra bedriftene, er disse anonymisert i oppgaven. Alle intervjuene er transkribert ut i full tekst. Resultater: Sikkerhet hadde høy prioritet i begge bedriftene. Derimot var HMS - ansvaret i liten grad en del av basenes fokus og rolleoppfattelse. I handling ble produksjonen vurdert som viktigst. Dette skyldtes i stor grad at basene identifiserte seg med, og var lojale overfor arbeidsgruppen hvor forventinger om høy produksjon dominerte. I relasjon til HMS innebar dette utfordringer. Det å være en del av arbeidsgruppen førte til at basene lettere så gjennom fingrene med forhold som ikke var ”etter boka”. I forlengelsen av dette var det ønsket tydelige og synlige prosjektledere for å lette basens HMS – arbeid. Beskrivelsen ”mellom barken og veden” opplevdes ikke som et stort problem. Selv om rollen til tider innebar utfordringer, var ikke dette noe som preget arbeidsdagen. Resultatene viser til at hendelser ble bagatellisert og derfor ikke rapportert. Årsaker til ”stille avvik” var hovedsaklig dårlig planlegging av arbeidslederne. Til tross for utfordringer trivdes de i rollen grunnet medvirkning og medbestemmelse. Konklusjon: Basen har en presset, men nødvendig rolle for implementering av HMS – regimet i organisasjonen. Det faller mye ansvar på basen, og basen er arbeidsgruppens nærmeste formelle leder. Derfor er kanskje basen det viktigste bindeleddet mellom HMS – filosofi og praksis. HMS – atferd påvirkes av sosiale situasjoner, og basen fortrenger HMS i samhandling med arbeidsgruppen. Studien synes å vise til læring innad i arbeidsgruppen,