Arbeidslederens betydning for implementering av HMS-regimet i bygg- og anleggsbransjen
Bakgrunn for oppgaven er en antagelse om at arbeidslederen, heretter kalt basen, spiller en viktig rolle i implementeringen av HMS – regimet i bygg- og anleggsbransjen. Dette grunnet basens spesielle posisjon i organisasjonen. Det at basen skal delta i produksjonen på lik linje med arbeidsgruppen, o...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Bakgrunn for oppgaven er en antagelse om at arbeidslederen,
heretter kalt basen, spiller en viktig rolle i implementeringen av HMS – regimet i bygg- og
anleggsbransjen. Dette grunnet basens spesielle posisjon i organisasjonen. Det at basen
skal delta i produksjonen på lik linje med arbeidsgruppen, og samtidig utøve ledelse overfor
gruppen antas derfor å skape rollekonflikt. Det antas videre at dette vil påvirke basens
prioritering av HMS i den daglige produksjonen. Målet med studien er derfor å undersøke om
basens rolle, herunder rollekonflikt, kan være en bakenforliggende årsaksfaktor ved farlig
HMS – atferd i arbeidsgruppene.
Metode: Studien er designet som et case, og data er innhentet ved bruk av individuelle
dybdeintervju av fjorten baser og to HMS – ledere. Informantene kommer fra to store norske
bedrifter i BA - bransjen. Samarbeidet kom som et resultat av egne henvendelser til ledelsen
i bedriftene. Etter ønske fra bedriftene, er disse anonymisert i oppgaven. Alle intervjuene er
transkribert ut i full tekst.
Resultater: Sikkerhet hadde høy prioritet i begge bedriftene. Derimot var HMS - ansvaret i
liten grad en del av basenes fokus og rolleoppfattelse. I handling ble produksjonen vurdert
som viktigst. Dette skyldtes i stor grad at basene identifiserte seg med, og var lojale overfor
arbeidsgruppen hvor forventinger om høy produksjon dominerte. I relasjon til HMS innebar
dette utfordringer. Det å være en del av arbeidsgruppen førte til at basene lettere så gjennom
fingrene med forhold som ikke var ”etter boka”. I forlengelsen av dette var det ønsket tydelige
og synlige prosjektledere for å lette basens HMS – arbeid. Beskrivelsen ”mellom barken og
veden” opplevdes ikke som et stort problem. Selv om rollen til tider innebar utfordringer, var
ikke dette noe som preget arbeidsdagen. Resultatene viser til at hendelser ble bagatellisert
og derfor ikke rapportert. Årsaker til ”stille avvik” var hovedsaklig dårlig planlegging av
arbeidslederne. Til tross for utfordringer trivdes de i rollen grunnet medvirkning og
medbestemmelse.
Konklusjon: Basen har en presset, men nødvendig rolle for implementering av HMS –
regimet i organisasjonen. Det faller mye ansvar på basen, og basen er arbeidsgruppens
nærmeste formelle leder. Derfor er kanskje basen det viktigste bindeleddet mellom HMS –
filosofi og praksis. HMS – atferd påvirkes av sosiale situasjoner, og basen fortrenger HMS i
samhandling med arbeidsgruppen. Studien synes å vise til læring innad i arbeidsgruppen, |
---|