Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv
I henhold til EU’s fornybardirektiv skal andelen fornybar energi innen EU øke med 11,5 prosentenheter fra 2005 til 2020. Direktivet er EØS-relevant, og vil trolig bli implementert også i Norge. Norges krav er ikke fastlagt, men forhandlinger med EU pågår. Resultatene vil ha stor betydning for Norges...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Artikel |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | I henhold til EU’s fornybardirektiv skal andelen fornybar energi innen EU øke med 11,5 prosentenheter fra
2005 til 2020. Direktivet er EØS-relevant, og vil trolig bli implementert også i Norge. Norges krav er ikke
fastlagt, men forhandlinger med EU pågår. Resultatene vil ha stor betydning for Norges energi- og klimapolitikk
fremover. Norge er det EØS–landet1 som bruker mest fornybar energi, målt som andel av total energibruk,
med en fornybarandel på 58 prosent i 2005. Den høye fornybarandelen kan by på store utfordringer for Norge
dersom vi ønsker å øke denne andelen i tråd med det EUs beregningsmetode tilsier. OPPSUMMERING: I denne artikkelen har vi sett at Norge har en svært høy
andel fornybar energi i utgangspunktet, klart høyere
enn for alle andre EU-land. Derfor kan det by på
store utfordringer å øke denne andelen i tråd med EUs
beregningsmetode, med mindre Norge får betydelige
lettelser i forhold til det denne metoden skulle tilsi.
Dette gjelder ikke minst så lenge transportsektoren
fortsetter å utgjøre en like stor andel av energibruket
vårt som nå. Bruk av fleksible mekanismer, dvs. at man
gir økonomisk støtte til fornybar energiproduksjon i
andre land mot en andel av produksjonsvolumet, vil
imidlertid kunne være en mulighet hvis vi ikke greier å
komme i mål med tiltak som gjøres i Norge. Vi har også
sett på flere av virkemidlene som kan være aktuelle for
å øke fornybarandelen i Norge. Mange av disse er ikke
uproblematiske. Noen eksempler er nevnt nedenfor.
Ny fornybar kraftutbygging kan være viktig for at Norge
skal øke sin fornybarandel, men slik utbygging kan også
ha noen negative sider. Foruten at det er kostbart og
innebærer inngrep i naturen, kan økt kraftproduksjon
føre til reduserte strømpriser og mindre strømsparing.
For at økt kraftproduksjon skal gi best mulig uttelling
i form av økt fornybarandel i Norge, må denne kraften
enten eksporteres, eller erstatte bruk av fossil brensel til for eksempel oppvarming eller i næringsvirksomhet.
En mulighet er også elektrifisering av olje- og gass
virksomheten offshore eller transportsektoren, men det
er dyre tiltak. Økt elektrifisering av transportsektoren
kan imidlertid vise seg å bli et nødvendig virkemiddel
for å nå transportmålet. En eventuell nedgang i strømprisene
som følge av mer fornybar kraft kan bidra til at
kraftintensive næringer som metallproduksjon og kjemisk
industri, ikke flytter ut men blir værende i Norge.
Dette vil isolert sett føre til at fornybarandelen i Norge
blir lavere enn d |
---|