Studentveiledning i praksisfeltet : fokus: veiledningstimen : om studentveiledning og erfaringer med bruk av fast ukentlig veiledningstime i helse- og sosialfag studenters praksisperioder : en rapport med spørsmål til refleksjon for studenter, veiledere og lærere
Våre informanter skiller mellom to former for veiledning; fortløpende veiledning som en del av studentens arbeid ved praksisplassen - og den faste veiledningstimen. Så vel studenter som praksisveiledere oppfatter veiledningstimen som viktig, samtidig som praksisveilederne spesielt peker på at fortlø...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | Forskningsrapport 2001 |
---|---|
Hauptverfasser: | , |
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Våre informanter skiller mellom to former for veiledning; fortløpende veiledning som en del av studentens
arbeid ved praksisplassen - og den faste veiledningstimen. Så vel studenter som praksisveiledere
oppfatter veiledningstimen som viktig, samtidig som praksisveilederne spesielt peker på at fortløpende
veiledning er like viktig. Så vel studenter som praksis-veiledere viser til erfaringer med problemer i forhold
til å bruke veiledningstimen.
Det kom fram ulike synspunkter på betydningen av å bli veiledet av egen eller annen faggruppe. Det kan
se ut som det er slik at jo bedre veilederkompetanse, jo lengre studentene er kommet i studiet, jo mindre
betydningen har det om veileder tilhører studentens egen framtidige profesjon eller en annen.
Arbeidsmåtene i den faste veiledningstimen er først og fremst samtalen. Samtalen har forskjellig karakter.
Den dyktige veileder er omtalt som den som får studentene til å tenke videre selv. Video opptak og
prosessreferat inngikk også som arbeidsmåter.
Utover tidspunkt, synes det som om veiledningstimen i liten grad er forberedt, men vi har eksempler på
ulike måter det kan gjøres på med prosessreferat og refleksjonsnotat.
Veiledningstimenes innhold tar utgangspunkt i 1) konkrete situasjoner studentene har eller skal arbeide
med. 2) temaer av generell karakter og 3) Oppgaver fra skolen.
Kvaliteten i veiledningsrelasjonen omtales som viktig – men en god relasjon må kombineres med innhold
skal veiledning bli meningsfull. Er veiledningsrelasjonen dårlig, får det negativ innvirkning på studentenes
læringsutbytte i praksis.
Evaluering synes å foregå kontinuerlig. Dialogen er utgangspunktet og læring målet. Skolekontakten
omtales som et viktig bindeledd mellom praksisfeltet og høgskolen.
Kontakt med andre veiledere og veiledning på egen veiledning etterspørres av veiledere. |
---|