Forskyvninger, omkoblinger, flytende bevegelser» – Strindberg og selvets «mekanikk

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan «selvet» tematiseres i August Strindbergs naturalistiske verk fra 1880- og 1890-tallet så vel som i dramaet Ett drömspel etter århundreskiftet. Med nedslag i dramaet Fadren og novellene «Samvetskval» og «Silverträsket» og i dialog med Gilles Deleuze og Félix Guattaris maskiniske forståelse av selvet utforsker jeg i artikkelen hvordan Strindberg skildrer en «selvets mekanikk» preget av samspillet mellom ytre sosiale reguleringer og indre psykologiske krefter, som konstituerer det borgerlige subjektet. Videre viser artikkelen hvordan Strindbergs oppmålinger av «jegets» uavklarte koordinater og kartlegginger av selvets fluktuerende bevegelser mellom begrensning og utvidelse videreføres i Ett drömspel. I artikkelen fremmer jeg påstanden at dramaet ikke utelukkende tematiserer transcendenslengsel slik en viss tendens i Strindberg-forskningen legger opp til, men heller en lengsel etter immanente forandringer av selvets og jegets mulighets- og bevegelsesrom, som er tett forbundet med sosioøkonomiske spørsmål.