Hele verden bare raste sammen» En tematisk analyse av vordende foreldres opplevelser etter et påvist strukturelt fosteravvik ved ultralydundersøkelse

I Norge er en rutineultralydundersøkelse ved uke 17-19 inkludert i det anbefalte svangerskapsprogrammet. Selv om ultralydundersøkelsen er høyt verdsatt av vordende foreldre, har teknologisk utvikling ført til at stadig flere vordende foreldre opplever å få påvist et strukturelt fosteravvik på ultralydundersøkelsen. De vordende foreldrene forventer en gledelig og hyggelig hendelse, men blir møtt med en beskjed om at «noe» ikke er som det skal. Å få påvist et fosteravvik har overordnet blitt konseptualisert som en tapsopplevelse, både ved svangerskapsavbrudd og ved fortsettelse av svangerskapet. Denne oppgavens formål har vært å undersøke hvordan vordende foreldre opplever å få påvist et strukturelt fosteravvik ved ultralydundersøkelse, basert på intervjumateriale fra SOFUS-studien. Det ble gjennomført en tematisk analyse av intervjuer med 37 vordende foreldre, som førte til konstruksjon av tre temaer: (1) Tap av det forestilte barnet, (2) Usikkerhetens avmakt, og (3) Å skape mening i det meningsløse. Disse temaene belyser hvordan et påvist strukturelt fosteravvik kan oppleves som stort sjokk, uavhengig av avvikets alvorlighet, fordi det brøt sterkt med de vordende foreldrenes forventninger til svangerskapet og ultralyden. Usikkerheten som preger den akutte fasen etter et påvist fosteravvik synes å føre til en opplevelse av stillstand og avmakt i påvente av en avklaring. Likevel er det noen vordende foreldre som klarer å skape mening ut av situasjonen i løpet av kort tid. De tre temaene ble deretter drøftet i et narrativt rammeverk, for å kontekstualisere deltakernes opplevelser i lys av meningsskapende prosesser, kulturelle forståelsesmåter og et grunnleggende behov for en opplevd kontinuitet i livet. Overordnet viser denne studien hvordan et påvist fosteravvik kan være en livsomveltende beskjed, uavhengig av fosteravvikets alvorlighet, fordi det bryter både med de vordende foreldrenes og samfunnets forventninger til svangerskapet. Bedring kan likevel oppnås for noen i løpet av kort tid, på bakgrunn av meningsskapende prosesser.