Fagbokforlaget. E18-prosjektet Gulli-Langåker. Bind 3. Oppsummering og arkeometriske analyser

«Å bringe fram ny kunnskap om stabilitet og endring i jordbrukssamfunnets sosiale organisasjon i forhistorisk tid og middelalder» har vært prosjektets overordnede mål, jf. prosjektplanen (Lønaas 2009). I prosjektplanen var det forventet at utgravningene hovedsakelig skulle bringe fram boplasspor og graver; det ses også tydelig av delproblemstillingene: «Hvordan skal forholdet mellom sosiale grupper, grav og boplass forstås?» og «Hvordan skal forholdet mellom sosiale grupper, sentrum og peri­feri forstås?». Ved veiens ende kan vi fastslå at ulike typer dyrkingsspor, ni graver, seks bygninger og en rekke koke­groper og andre boplasspor har gitt gode muligheter for å belyse problemstillingene. Yngre bronsealder og jernal­der, særlig eldre jernalder, er best belyst på totalt 40 under­søkte lokaliteter. Det er også gjort et bemerkelsesverdig funn av deponert avfall fra produksjon av flateretusjerte gjenstander (lok. 22) og interessante funn fra andre perio­der, for eksempel en mellommesolittisk boplass (lok. 35), men her blir bare resultatene som belyser problemstillin­gen, fulgt opp. Det er særlig syv lokaliteter som er sentrale i diskusjonen (lok. 9, 11, 13, 22, 35, 51 og 54), mens andre lokaliteter er viktige fordi det er gjort interessante enkelt­funn der, eller i en statistisk sammenheng. Et fruktbart samarbeid med naturvitere har gitt en overordnet forståelse av kulturlandskapet og utdypet kunnskap om hver enkelt lokalitet. Et eksempel er loka­litet 51 på Hørdalsåsen hvor vi har påvist hvordan små dyrkingsflater på under 400 m2 og større jorder er orga­nisert rundt en fegate, og som kan belyse «åkrenes biografi» fra de ryddes ved hjelp av ild, gjødsles med møkk og boplassavfall og sås, til de legges brakk og blir beite­mark. Gravhauger fra vikingtid som er slettet allerede i middelalderen, åpner for ny innsikt i religiøse, politiske og økonomiske holdninger (lok. 13). Det tegner seg også et detaljert bilde av kontinuitet og brudd i bruken av land­skapet og jordbruksaktivitetene. Lokalitet 9 ser ut til å ha vært i bruk kontinuerlig fra bronsealder til middelalder og videre inn i nyere tid, to lokaliteter har et kort avbrudd i folkevandringstid (lok. 13 og 22), mens andre er brukt i godt avgrensede perioder på noen hundre år (lok. 35, 51, 54). Kombinasjonen av korndyrking og husdyrhold har vært den viktigste næringen i de undersøkte områdene i både bronse- og jernalder, med husdyrholdet i en sterkere rolle i slutten av romertid og folkevandringstid enn tidl