Lærerprofesjonalitet En casestudie om arbeid med Språkløyper

Problemområde: Dette er en studie om lærerprofesjonalitet og hvordan lærere på en skole arbeider med profesjonsspesifikke kunnskapsressurser. Formålet med oppgaven er å se lærernes arbeid fra et arbeidslivsperspektiv. Av den grunn vil denne studien bidra til å gi innsikt i hvordan lærere jobber med profesjonskunnskap i deres hverdagskontekst. Dagens samfunn kjennetegnes ved at kunnskap produseres, deles og utvikles raskere enn aldri før. På bakgrunn av dette stilles det krav til alle profesjonelle yrkesutøvere om å oppdatere og utvikle den kunnskapen de har tilgjengelig. Et slikt krav er også gjeldene for lærere. Tidligere studier har vist at lærerprofesjonen mangler en del profesjonsspesifikke ressurser for å kunne utøve denne profesjonelle rollen. Likevel har det i den siste tiden vokst frem en rekke tiltak som kan fungere som støttestruktur for lærernes arbeid med profesjonskunnskap. Det kan med andre ord se ut til at lærerne nå i stor grad har mulighet til å drive med kunnskapsarbeid utenfor klasserommet. Spørsmålet er imidlertid hvordan de utnytter disse mulighetene. Denne oppgaven baserer seg på en case om læreres arbeid med Språkløyper på en skole i Akershus. Denne skolen har blitt valgt ut til å pilotere Språkløyper, før den skal implementeres på alle skoler i Norge etter 2019. Språkløyper består av elektroniske pakker tilgjengelig for alle som jobber i skole og barnehage. Disse er laget for å støtte opp om læreres kompetanseutvikling om lesing og skriving. Skolen i dette case har lenge arbeidet med lesing på skolen, nå ønsker de å bygge videre på denne kunnskapen gjennom arbeid med Språkløyper. For å kunne studere dette arbeidet har jeg valgt å studere lærernes praksis i forbindelse med Språkløyper. Min problemstilling og forskningsspørsmål er derfor følgende: Hvilke kunnskapspraksiser kommer til syne i lærernes arbeid med Språkløyper? 1) Hvilke relasjoner oppstår mellom lærerne og Språkløyper? 2) Hvilke kunnskapsprosesser involveres lærerne i gjennom arbeidet med Språkløyper? 3) På hvilke måter er praksisene rundt lærernes arbeid med Språkløyper knyttet til andre praksiser og kontekster? Metode: Oppgaven er et kvalitativt casestudie, noe som egner seg til å studere praksis i en bestemt kontekst. Empiri til denne studien er innhentet gjennom feltarbeid på skolen som arbeider med Språkløyper. Datamaterialet er basert på to observasjoner, fem intervjuer og dokumentanalyse. Det er lærere som er observert og intervjuet, mens dokumenter for analyse er