som god krok skal bli» Hvordan forstår lærere elever med utviklingstraumer?

I denne studien har jeg undersøkt hvordan tre lærere forstår elever med utviklingstraumer. Alle respondentene har for en tid tilbake gjennomgått en opplæring kalt «Traumebevisst skole» gitt av RVTS-Sør. Gjennom semi-strukturerte intervjuer er lærerne intervjuet, data er analysert i en hermeneutisk meningsfortolkning, og løftet videre gjennom forskningsprosessens syv faser slik den er beskrevet av Kvale og Brinkmann (2009). Den teoretiske rammen for studien er teori om traumebevisst skole, utviklingstraumer og pedagogiske tilnærminger. Hovedmålet med studien har vært å løfte frem gode måter lærere kan møte elever med utviklingstraumer. Alle informantene har gjennom praksis og skoleringsprogrammet «Traumebevisst skole» fått både innsikt og erfaring når det gjelder å møte disse elevene. Studien avdekker hvordan lærere opplever at elever har reguleringsvansker som på ulikt vis forstyrrer skolefungering. Lærerne som er intervjuet, bidrar med flere nyttige erfaringer når det gjelder hvordan en kan tilrettelegge både pedagogisk og praktisk for elever med utviklingstraumer. De peker på hvordan lærere kan gi elevene gjenoppbyggende erfaringer gjennom anerkjennelse og forståelse, og dermed skape motsatser til krenkelsene elevene tidligere har opplevd. Lærerne har tilegnet seg språk og verktøy for å gi eleven god hjelp til å regulere følelser. Tilretteleggingen lærerne peker på er dessuten preget av elevens initiativ og lærernes kreativitet. Med fokus på trygghet organiserer disse lærerne skoledager som innebærer bruk av alternative opplæringsarenaer og undervisning i og utenfor klassen til beste for elevens sosiale, emosjonelle og faglige utvikling. Informantene beskriver hvordan de beveger seg i lærerrollens randsone for å møte elever med utviklingstraumer. Personlige egenskaper hos læreren løftes frem som viktige ressurser for elevene. Samtidig opplever informantene arbeidshverdagen som en balansegang mellom ulike roller og ulike hensyn i møte med elevene. Alle lærerne forteller at de har en lærerrolle som innebærer at de står i tett relasjon til elevene, og de opplever at arbeidet med de utviklingstraumatiserte elevene krever kreative og utradisjonelle løsninger. Samtidig formidler de at de er til dels usikre på hvor grensen for lærerrollen går når det gjelder å involvere elevene i privatsfæren, selv om de ofte gjør det. To av informantene uttrykker også en klar ambivalens når det gjelder bruken av segregerte skoletilbud, selv om de opplever at elevene kan klare