Hvorfor engasjerer norske fylkeskommuner seg på den internasjonale arenaen? En sammenlignende studie av internasjonalt engasjement i to fylkeskommuner

Temaet for denne oppgaven er internasjonalt engasjement i norske fylkeskommuner. Siden midten av 1990-tallet har de fleste norske regionenes internasjonale tilknytninger økt betydelig, og internasjonalt arbeid har blitt en stadig større og viktigere del av fylkeskommunenes hverdag. Denne oppgaven vil gjøre rede for hva som kjennetegner norske fylkeskommuners engasjement på den internasjonale arenaen, belyse hva som er drivkreftene bak engasjementet, og samtidig si noe om hvorfor engasjementet er forskjellig mellom fylkeskommunene. For å svare på disse spørsmålene har jeg tatt utgangspunkt i to casefylker: Hedmark og Vestfold fylkeskommune. For å kartlegge engasjementet, og identifisere drivkreftene som gjør seg gjeldende i de to fylkeskommunene, har jeg benyttet meg av dokumentstudier og intervju med femten nøkkelinformanter i fylkeskommunene. Internasjonalt engasjement er oppgavens avhengige variabel, og vil beskrive både bredden og dybden på engasjementet i fylkeskommunene. For å belyse hvilke drivkrefter som fører det internasjonale engasjementet opp på den politiske dagsorden, har jeg valgt teorier om policyprosessen, nærmere bestemt om agendasetting. Jeg har tatt utgangspunkt i fire perspektiver som kan forklare forskjeller i agendasetting: rasjonelle perspektiver, utfall av tilfeldig spill, ideologi og symbol og myter. Disse perspektivene representerer oppgavens uavhengige variabler. Funnene i oppgaven viser at det er store forskjeller mellom Hedmark og Vestfold sitt internasjonale engasjement. Drivkreftene som gjør seg gjeldende i fylkeskommunene er til en viss grad knyttet til det rasjonelle perspektivet, ideologi og symbol og myter. Herunder er det også nyanser mellom fylkeskommunene. Selv om det er sterke pådrivere i fylkeskommunene, har perspektivet utfall av tilfeldige spill liten forklaringskraft på hvorfor det internasjonale engasjementet kommer opp på dagsorden. Funnene viser videre at fylkeskommunenes problemstruktur, det internasjonale arbeidets grad av institusjonalisering, og i hvilken grad det internasjonale engasjementet er politiske og prioriterte arbeidsoppgaver i fylkeskommunene er sentrale forklaringsfaktorer for at omfanget på det internasjonale engasjementet er forskjellig mellom Hedmark og Vestfold.