An Image is Worth a Thousand Sounds? : On Imageability and Phonological Neighborhood Density Effects in Speech Processing

I denne masteroppgaven har jeg sett på to faktorer som tidligere har vist seg å ha en sterk påvirkning på språkprosessering hos normalspråklige personer og personer med en ervervet språkskade. Disse effektene er billedlighet og fonologisk naboskapstetthet (PND). Billedlighet sier noe om hvor enkelt et ord gir opphav til et mentalt sanseinntrykk eller bilde, mens fonologisk naboskapstetthet er et mål på hvor mange ord som skiller seg fra et målord ved hjelp av kun ett fonem. Disse faktorene har vist seg å påvirke språkproduksjon og persepsjon hver for seg, og et av hovedmålene i denne oppgaven var å undersøke om det også finnes en interaksjon mellom de to faktorene. Videre ville jeg se om de to faktorene oppførte seg likt i språkprosesseringen, eller om den ene faktoren er viktigere enn den andre. Siden det ikke fantes noen informasjon om norske ords naboskapstetthet før jeg begynte på denne oppgaven, var jeg nødt til å lage en ordliste med naboskapstall selv. Dette har vært en stor del av oppgaven min. To informantgrupper ble testet i en produksjons- og en persepsjonsøvelse. Den ene gruppen besto av 30 personer uten noen kjente språklige eller kognitive vansker, og 3 personer med en ervervet fokal språkskade, afasi. Ordene de ble testet med, kom fra fire forskjellige ordgrupper: Ord med høy billedlighet (IMG) og høy PND, ord med høy IMG og lav PND, ord med lav IMG og høy PND, og ord med lav IMG og lav PND. I analysen av resultatene ble både reaksjonstid og nøyaktighet vurdert. Basert på tidligere forskning vil man forvente at høybilledlige ord vil bli gjenkjent og produsert raskere og riktigere enn lavbilledlige ord. Ord med høy fonologisk naboskapstetthet vil følge samme mønster ved produksjon, men motsatt ved persepsjon. Resultatene i denne oppgaven viser at det bare er billedlighet som oppfører seg i samsvar med prediksjonene fra tidligere forskning. Fonologisk naboskapstetthet viser ingen signifikante effekter, og det er ingen interaksjon mellom de to faktorene. Det er derimot en tendens til at høy fonologisk naboskapstetthet fører til lenger reaksjonstider både for produksjon og persepsjon, noe som er uventet sett i lys av den tidligere forskningen på feltet. Disse resultatene kan tyde på at et ords billedlighet som en semantisk faktor er viktigere for språkprosesseringen hos personer med og uten afasi, enn ordets fonologiske egenskaper. Informantene med og uten afasi framviser liknende svarmønstre i begge oppgavene, noe som bygger opp under antakelse