En studie av den inkoative betydningen og aspektuelle funksjonen til prefiksene za og po i russisk sammenlignet med oversettelser til norsk

En av de vanskeligste grammatiske kategoriene i russisk er verbaspekt. Russiske verb opptrer som regel i aspektpar: det ene verbet er perfektivt og det andre – imperfektivt. I et aspektpar er betydningen den samme, men avhengig av synsvinkelen på handlingen velger man enten et perfektivt eller et imperfektivt verb. For å danne et perfektivt verb benyttes prefigering – da får grunnverbet et prefiks. Prefikset kan ofte være ”tomt” og kun danne et perfektivt verb som opptrer i par med det imperfektive grunnverbet. I andre tilfeller er ikke prefikset ”tomt”, men forteller om handlingen begynte, foregikk en stund osv. I slike tilfeller tilhører verbet kategorien aksjonsart (Sposob dejstvija). Prefiksets rolle i verbdannelser er et meget diskutert tema blant lingvister. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan prefiksene za- og po- påvirker verb i russisk og om de prefigerte verbene tilhører den ingressive aksjonsarten eller er ”rene” aspektpar til deres grunnverb. Dette tester jeg ut med autentiske eksempler fra det norsk-russiske parallelkorpuset RuN. Eksemplene viser at selv om begge prefiksene kan betegne at en handling begynner er det dog forskjell mellom dem og prefikset po- i mange tilfeller er et ”tomt” prefiks.