Lese- og skrivevansker blant barn og unge - et fenomen vi må leve med eller et unødvendig onde? : en kvalitativ studie av hvordan lærere opplever utfordringene med å forebygge lese- og skrivevansker

Bakgrunn, formål og problemstilling: Internasjonale leseundersøkelser har vist at elever i norske skoler skårer dårligere enn elever i land vi naturlig sammenligner oss med. Entydige forskningsfunn slår fast at språklig bevissthet er grunnleggende for utvikling av lese- og skriveferdigheter. Det er viktig å finne fram til de som står i fare for å utvikle vansker og sette inn gode og intense tiltak på et tidlig tidspunkt. Innholdet i offentlige retningslinjer viser at politikerne tar forskningsresultatene på alvor. Forskningsviten og politikernes intensjoner gir håp om endringer. I dette perspektivet har det vært interessant å undersøke hva som skjer i virkeligheten. Formålet med undersøkelsen har derfor vært å belyse hvordan lærere opplever utfordringer i sin hverdag i forebygging av lese- og skrivevansker. Videre ville jeg belyse ulike faktorer som påvirker dette arbeidet. Resultatene håper jeg vil føre til et økt fokus på virkeligheten slik den oppleves i skolestua. Det endelige målet er at eventuelle behov for endring av praksis kan gjennomføres. Problemstilling: ”Hvordan opplever lærere som står midt oppe i skolens hverdag utfordringene med å forebygge lese- og skrivevansker?” Problemstillingen er operasjonalisert gjennom følgende underspørsmål: 1. Hvilken kunnskap og erfaring har lærere med å forebygge lese- og skrivevansker, og hvilke faktorer påvirker dette arbeidet i skolen? 2. I hvor stor grad er kartlegging av elevenes forutsetninger for å lære og lese- og skrive et prioritert område? 3. Hvordan står lærernes kunnskap i forhold til dagens forskningsviten om lese- og skrivevansker? Metode: På bakgrunn av problemstillingen valgte jeg en kvalitativ forskningstilnærming med semistrukturert forskningsintervju som instrument. Det har vært viktig å få fram lærernes egne opplevelser av virkeligheten. Jeg har forsøkt å strukturere undersøkelsen slik at både tema og det mellommenneskelige forholdet som oppstår i intervjusituasjonen har blitt ivaretatt på en best mulig måte. Utvalget har bestått av seks lærere fordelt på to kommuner. I analysearbeidet har jeg brukt prinsipper fra Grounded Theory og fenomenologien. Resultater: I undersøkelsen kommer det fram at lærere har en god didaktisk kompetanse. Kompetansen innenfor forskningsfeltet er mindre tydelig. Lærere har gode kunnskaper om utvikling lese- og skriveferdigheter hos elever med normale forutsetninger. I forhold til elever som strever er de noe mer usikre. Lærerutdanningen ivaretar ikke kompetanseutv