Hva kjennetegner auditive prosesseringsvansker, og hvilken betydning har en differensial diagnose? : en teoretisk studie av hvilke symptomer som kan tyde på auditive prosesseringsvansker, og hvorvidt disse symptomene kan mistolkes eller opptre samtidig med andre vansker

1. PROBLEMOMRÅDE De fleste mennesker tar det som en selvfølge at man kan høre lydene rundt oss, lytte til musikk og ta del i en samtale. Sansene hørsel og syn er de viktigste sansene vi benytter i hverdagen. Det kan allikevel argumenteres for at hørselen står i særstilling på grunn av sin viktige rolle i språk og kommunikasjon med andre. Men med dagens teknologi kan man relativt enkelt å finne ut om et barn har et delvis eller fullstendig hørselstap, og på den måten gi tidlig hjelp i form av veiledning og tilrettelegging. Vansker med prosessering av lyd utover funksjonene i det ytre øret er derimot ikke like enkelt å oppdage. Auditive prosesseringsvansker er en fellesbetegnelse som omhandler vansker med prosesseringen av lydsignaler i hjernestammen eller hjernen. Det perifere øret oppdager og omgjør lydbølgene som normalt, slik at barnet hører informasjonen, men prosesseringen av lydinformasjonen i nervesignalene etter dette er svekket, og dette medfører at barnet ikke kan nyttiggjøre seg informasjonen i lydene de hører. Barna vil ofte få påvist normale høreterskler, men allikevel vise tegn til at de ikke forstår det som blir sagt. I denne oppgaven blir det beskrevet og drøftet hvilke kjennetegn et barn med auditive prosesseringsvansker kan vise. Samtidig blir det lagt vekt på hvordan disse ulike symptomene kan være sammenfallende og forskjellige fra andre vansker. Dette blir igjen sett opp mot betydningen av en differensial diagnose. Studiens mål er å rette søkelyset mot en vanske som er relativt lite kjent i Norge, som i tillegg kan vise symptomer som har betydelige likhetstrekk med andre vansker. 2. METODE Den metodiske tilnærmingen i denne oppgaven er et teoretisk studie basert på kvalitativ syntesedanning. Jeg har samlet og sammenfattet enkeltundersøkelser, samt annen metaanalytisk litteratur for å besvare oppgavens problemstilling. 3. KILDER Kildene som har blitt brukt er primært nyere bøker og rapporter skrevet av fremtredende forskere på området, men med innslag av noe eldre litteratur som kan belyse stabiliteten i forskningsresultatene. Det har blitt benyttet noe primærlitteratur, men mest sekundærlitteratur. Dette er gjort av den grunn at det vil være vanskelig å få med alle de hensiktsmessige enkeltundersøkelsene som vil legge grunnlaget for å kunne besvare spørsmålene om hvorvidt disse vanskene kan mistolkes, og betydningen av en differensial diagnose. Det er også benyttet litteratur kategorisert under ulike profesjoner, som pedagogikk, psykolo