Medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk i presseetikk og praksis : en analyse av spenningsforholdet mellom pressens informasjonsrett, personvern og faren for imiterende atferd i selvmordspunktet i Vær varsom-plakaten og klagesaker i Pressens faglige utvalg fra 1936 til i dag

Oppgaven fokuserer på spenningsforholdet mellom pressens informasjonsrett, personvernet og faren for imiterende atferd fra 1936 og fram til i dag i forhold til selvmordspunktet i Vær Varsom-plakaten og klagesaker til Pressens Faglige Utvalg. Den gradvise, forsiktige liberaliseringen av selvmordspunktet skyldes økt forståelse for pressens informasjonsrett og at tabuet knyttet til selvmord svekkes. Personvernet er hele tiden viktig, og det er først ved den siste revisjonen at faren for imiterende atferd kommer eksplisitt til uttrykk. Det er en innstramming i forhold til tidligere. Også i klagesakene kan det spores en økende åpenhet, men først fra midten av 70-tallet. Inntil da har både klagerne, mediene og utvalget i stor grad plassert medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk utenfor pressens oppgaver. Hensynet til personvernet veier tungt også i dag, og utvalget og mediene mener kun et fåtall personer må tåle identifisering. PFU godtar systemkritikk, men reagerer hvis utenforstående får skylden for selvmord. Hensynet til imiterende atferd med dagens ordlyd er problematisk både for mediene og utvalget. Selvmordspunktet bør endres for en bedre tilpasning mellom pressens informasjonsrett og faren for imiterende atferd.