En dag dør broren min : En analyse av Mirjam Kristensens Dagene er gjennomsiktige

Oppgaven er en lesning av Mirjam Kristensens roman Dagene er gjennomsiktige (2000) som handler om Sofie som mister lillebroren sin i en ulykke. Gjennom en undersøkelse av fortelleteknikken og bildespråket, har jeg kommet frem til en tematisk analyse av romanen. I den narratologiske analysen legger jeg, med hjelp av Dorrit Cohns fortelleteori, særlig vekt på Sofie som voksen jeg-forteller. I romanens første del identifiserer hun seg med seg selv som barn, og hun forteller om sine opplevelser i tiden etter at lillebroren døde fra barnets ståsted. I den andre delen er Sofie en mer reflekterende hovedperson og voksen forteller. I analysen av romanens rike og originale bildespråk har jeg sett på romanens bruk av himmelen i metaforer, gjennomsiktigmetaforen fra bl.a. tittelen og andre bilder som er med på å understreke romanens tematikk. Min tematiske analyse av Dagene er gjennomsiktige tar for seg de tre tematiske trekkene som jeg mener har skilt seg ut etter en nærlesning av romanen, nemlig forståelse av sorg og bearbeiding av tap, familietematikk og identitetstematikk. Til sammen danner de tre tematiske trekkene en betydningshelhet, da de henger nøye sammen og samler innunder seg de fleste av romanens motiver. I analysen har jeg vist at alle hendelsene i romanen er mer eller mindre direkte følger av det at lillebroren til Sofie dør. I avslutningen har jeg vist at familien i Dagene er gjennomsiktige opplever en forløsning i forbindelse med at de møtes på hytta der ulykken skjedde.