Erfaringen fra Amerika : norske arkitekter i USA 1880-1930 - et glemt kapittel? : eksempler fra remigrantenes arbeider i Oslo

Årene mellom 1880 og 1930 er i ulik grad preget av et overskudd på høyt utdannet teknisk personell i Norge, og USA var lenge en kalkulert del av ingeniørenes og arkitektenes arbeidsmarked. Det var primært forhold i USA – kortsiktig økonomisk fortjeneste og indirekte verdifull arbeidserfaring – som påvirket denne gruppens beslutning om å emigrere. Allerede tidlig i perioden eksisterte det veletablerte norske fagmiljøer og kontaktnett i Chicago, noe som også vokser frem i New York etter 1900, riktignok i et noe mindre omfang. Flere norske arkitekter og ingeniører arbeidet under Daniel Burnhams ledelse i forbindelse med Chicago-utstillingen i 1893, og mange nordmenn kan fremdeles knyttes til arkitektfirmaet D. H. Burnham rundt århundreskiftet. Tidligere studier av arbeidsutvandring blant norske ingeniører i denne perioden antyder at mer enn halvparten av disse vendte tilbake etter et kortere eller lengre opphold. I første del av avhandlingen har jeg forsøkt å trekke arkitektene ut av det samme materialet, og å kartlegge omfanget av denne gruppens kontakt med USA ved hjelp av egne empiriske undersøkelser. Studiene sannsynliggjør at mer enn 150 arkitekter med amerikansk arbeidserfaring kan ha praktisert i Norge innenfor tidsrommet 1880–1930 og senere. Omfanget av denne kontakten er liten grad kommunisert i tidligere norsk arkitekturhistorie. Hensikten med å kartlegge utvandringsmønsteret hos de norske arkitektene har vært å kunne vurdere i hvilken grad amerikanske arkitekturimpulser ble formidlet gjennom denne kontakten i tidsrommet 1880–1930. I avhandlingens andre hoveddel presenteres fire norske arkitektemigranter og et avgrenset utvalg av deres arbeider i Oslo-området - tegnet etter at arkitektene har tilbakelagt ett eller flere opphold i Amerika. Presentasjonene er utformet som små casestudier, der den enkelte arkitekt eller ”case” er brukt til å illustrere ulike problemområder knyttet til forskjellige arkitektursegmenter i Oslo og i forstedene. De fire arkitektene er hhv. Henrik Biørn (1862–1931), Arne Dehli (1857–1942), Harald Hals (1876–1959) og Waldemar Hansteen (1857–1921), som hver for seg også representerer forskjellige former for kontakt og opphold. Jeg har valgt å legge til grunn et bredt tematisk perspektiv og et bredt utvalg med objekter, i den hensikt å skape et best mulig grunnlag for å generelt kunne vurdere arbeidemigrasjon som kanal for amerikansk arkitekturpåvirkning. Objektene, som alle er oppført mellom 1900 og 1925, omfatter dermed alt f