Zarathustra-Nietzsche med vinger : Edvard Munchs portretter av Friedrich Nietzsche 1906, Oppdragssituasjon - ikonografi - motivfortolkninger

Sammendrag I avhandlingen har jeg undersøkt sider ved Edvard Munchs to monumentale, posthume portretter av den tyske filosofen Friedrich Nietzsche, malt på bestilling i perioden juli 1905 til juli 1906, under opphold i København, Bad Elgersburg, Weimar, og Bad Kösen. I avhandlingens første halvdel har jeg dokumentert oppdragssituasjonen og portrettutviklingen i lys av tilgjengelige primærkilder, og sannsynliggjort at Munch-museets utgave ble malt først, som et bevisst uttrykk, avvist av Nietzsches søster, Elisabeth- Förster-Nietzsche. Munch malte en ny utgave, i et nytt uttrykk, hvor han tilsynelatende tilpasset seg omgivelsene. Dokumenteringen gir et bilde av hvilke utfordringer Munch sto overfor i portretteringen, og innsikt i hans Weimar-tid. Videre danner den forståelsesbakgrunn for avhandlingens andre halvdel, som dreier seg om ikonografiske analyser og motivfortolkninger. Her undersøker jeg fremstillingene komparativt med samtidige tyske Nietzsche-portretter, som avdekker at Munch var påvirket av en ikonografisk tradisjon rundt filosofen i samtiden, utarbeidet av kulturpolitiske krefter i Weimar fra 1900, etter filosofens død. Ikonografien kan sees i sammenheng med fornyelsesprosjektet ”Neue Weimar” mellom 1902-06, hvor gjenreising av Nietzsche i billedkunsten var en del av prosjektet. Samtidige tyske symbolister fremstilte filosofen symbolsk med referanser til Zarathustras overmenneskegestalt, og hans ”vesener”, ørnen, løven og slangen, ble ofte integrert i figurfremstillingene. Referanser til allegorien kan leses ut fra formale og utrykksmessige egenskaper i Munchs portretter. I motivfortolkningene har jeg undersøkt portrettenes formale og stemningsmessige slektskap med Munchs 1890-talls motiver knyttet til angst og død. Mitt forslag er at motivet i Munch-museet kan forstås på bakgrunn av en kombinasjon mellom franskinspirert romantisk-symbolistisk litteratur fra Charles Baudelaire, og en beslektet ”Skrikhistorie” i Förster Nietzsches biografi over Nietzsche fra 1904. Motivet i Thielska galleriet kan forstås ut fra Munchs egne ideer om et ”Krystalland” eller ”gyllen by”, som en videreføring av hans 1890-tallsmotiver knyttet til ideer om at livet kommer etter døden, analog med drømmen om ”det tredje riket”. I Tyskland sammenfalt Henrik Ibsens diktning ofte med den innflytelse Nietzsche øvde, og slektskapet fikk trolig betydning for Munchs fremstillingsvalg. Med avhandlingen har jeg ønsket å finne begrunnelser i primærkilder, og ikonografisk metode,