Kristendom drepte hesten. : En analyse av hesten som arkeologisk forskningsobjekt

Det overordnete temaet for avhandlingen er hvordan noen sannheter blir bevisst og ubevisst konstruert av enkeltindivider, for deretter å bli rekonstruert og videreformidlet av flere. I noen tilfeller vil de nå så mange, at «alle» er enige om at slik er det. Hovedfokuset i arkeologisk forskning er de gjenstandene fortiden har etterlatt oss, men den kunnskapen vi produserer omkring dem er for det meste tekstlig. Det kan i mange tilfeller lønne seg å ta et steg tilbake, orientere seg i det tekstlige landskapet, se på hva vi faktisk sier og hva vi baserer våre tolkninger på. Institusjoners og enkeltindividers mulighet til å kontrollere hvem som har rett til å uttale seg er en vesentlig faktor og makt, sett i forbindelse med en persons posisjon innenfor det akademiske hierarkiet, betydningsfullt. For å illustrere dette tar avhandlingen for seg hvordan hesten som arkeologisk forskningsobjekt i jernalder har blitt tekstlig håndtert. Viktige aspekter er hva som kjennetegner diskursen om hesten, hvilke endringer vi ser i bruken og fremstillingen av den og i hvilken grad premisset om at kristendommen «tok knekken på hesten som symbol» har blitt undersøkt av arkeologer.