Nyere ferdselsformer i forhold til friluftsloven : Kiting, skiseiling, surfing, terrengsykling, klatring, grotting og kommersiell virksomhet

I kapittel 3 drøftet jeg om innholdet i ferdselsbegrepet lå fast eller kunne endre seg over tid. Av særlig betydning for resultatet var rettspraksis, hvor den siste dommen ble avsagt i 2007. Dommene kom med klare uttalelser for at retten er dynamisk. Det ble også konklusjonen min. Siden innholdet i friluftsloven ikke ligger fast, er det derfor rom for både gamle og nye ferdselsformer etter loven. Ferdselen var bare delvis begrenset ut fra type fremkomstmiddel, og i dette tilfellet går alle de nye ferdselsformene klar av begrensningen. I tillegg kan ferdselen skje uavhengig av formålet. Dermed er det plass til det spenningsbetonte friluftslivet. Det betyr at alle former for ferdsel går under begrepet «eller liknende». Det vil si kiting, skiseiling, surfing, terrengsykling (jf. §6), sportsklatring og grotting er tillatt etter § 2, og kommersielle aktiviteter etter § 10. Aktivitetene er likevel ikke tillatt uten videre. Selv om «eller liknende» favner vidt betyr det ikke at det er fritt frem. Ferdselsretten er begrenset av §§ 2 og 11, som begge stiller krav til ferdselskulturen. Fril. § 2 «hensynsfullt» og med «varsomhet» har etter min drøftelse en selvstendig rettslig betydning selv om den overlapps av § 11. Forskjellen var at § 11 omfatter flere typer ferdsel enn § 2, og i tillegg omfattes opphold av § 11. Konsekvensene for for alle aktivitetene er i hovedtrekk de samme. En må ferdes mer varsomt og hensynsfullt i områder med sårbart dyr- og planteliv, i tillegg til at en må respektere grunneieres interesser i egen eiendom. Et viktig poeng, som jeg kom til under pkt 5.4.2 om surfing, er at kravet til ferdselskulturen er en pliktregel og ikke en bevisregel. Det innebærer altså at argumentet om at det ikke er dokumentert en negativ påvirkning på naturen ikke er holdbar. Et annet sentralt forhold er at noe, som etter en vurdering ikke er tillatt etter, hverken §§ 2 eller § 11, kan bli tillatt dersom grunneier gir tillatelse, som f.eks tilfellet med å feste bolter i en klippe for klatring, pkt 5.4.4. Tilsvarende innflytelse har også grunneier i forbindelse med tilrettelegging for kommersiell virksomhet, pkt 5.4.5. 53 Alt i alt kan en si at forholdet mellom de nye ferdselsformene og friluftsloven er enkelt og greit. De fleste former for friluftsliv uten bruk av motorkraft vil kunne være tillatt etter loven. Aktivitetene begrenses deretter til områder der ferdselen ikke innebærer skade eller ulempe for noe eller noen. Når grensen er overskredet, vil kunne avgjøres