Finansiell Stabilitet : en analyse av ledende indikatorer på sårbarhetenen i det norske finansielle systemet

Temaet for denne hovedoppgaven er todelt. Jeg ønsker å sette søkelyset på hva finansiell stabilitet er, og på hvilke indikatorer som kan brukes til å måle finansiell stabilitet. Det siste punktet trenger en nærmere forklaring. Myndighetene kan forebygge finansiell ustabilitet gjennom blant annet et velutviklet tilsyns- og reguleringssystem . Forebyggende tiltak er kun forbyggende og forhindrer ikke at finanskriser fra tid til annen inntreffer i økonomien. Dette har ført til økt interesse for å finne indikatorer som kan varsle om en fremtidig krise er i anmarsj. Indikatorer som blir flittig brukt av sentralbanker, deriblant Norges Bank, er rente- og gjeldsbelastningen i husholdningssektoren og i ikke-finansiell foretakssektor . Jeg ønsker derfor å sette søkelyset på hvor godt rente- og gjeldsbelastningen i de to sektorene, er på å måle skjørheten i det finansielle systemet. For å forstå hva finansiell stabilitet innebærer, må man ha en forståelse av hva det finansielle systemet består av. Det finansielle systemet består av finansmarkeder, finansinstitusjoner og finansiell infrastruktur. Finansmarkedene har som oppgave å kanalisere kapital og fordele risiko mellom økonomiens aktører. Finansinstitusjonene har som oppgave å forvalte midler på vegnene av husholdninger, foretak og offentlige institusjoner, og allokere disse midlene i diversifiserte verdipapirporteføljer, utlån og realkapital. Den finansielle infrastrukturen skal sikre at interaksjonen mellom økonomiens deltakere er effektiv. Det finansielle systemet i Norge kan karakteriseres som et bankbasert finansielt system. Bankene dominerer både i kapitalforvaltningsmarkedet og i utlånsmarkedet. Finansmarkedene har en marginalisert rolle som kapitalformidler og risikofordeler. Bankmarkedet er relativt konsentrert rundt fem store finanskonsern: DnB NOR, SpareBank1- Gruppen, Storebrand, Nordea og Terra- gruppen. De to sistenevnte finanskonsernene har utenlandsk eierskap. Utenlandske banker er således en viktig aktør i det norske finansielle systemet. Finansiell stabilitet innebærer først og fremst systemets evne til å allokere ressurser på en effektiv måte. Dette krever at de viktigste finansinstitusjonene og finansmarkedene er stabile, og at de er robuste overfor forstyrrelser i økonomien. Stabile i den forstand at finansinstitusjonene kan utføre sine kontraktsspesifikke forpliktelser uten assistanse fra offentlige myndigheter, og at markedene ikke utsettes for store fluktuasjoner i formuesprisene. Robuste