Russlands plass i det norske "trusselbildet" : fra forutsigbar supermakt til uforutsigbar stormakt

RUSSLANDS PLASS I DET NORSKE "TRUSSELBILDET". FRA FORUTSIGBAR SUPERMAKT TIL UFORUTSIGBAR STORMAKT. Jeg starter hovedoppgaven med å fremsette en åpen problemstilling: Har norske myndigheter endret synet på og relasjonene med Russland på første halvdel av 1990-tallet, eller er Norges politiske tilnærming preget av tidligere relasjoner? Bakgrunnen for dette utgangspunktet er de raske og dyptgripende endringene i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser etter 1989. Hensikten med denne studien har vært tosidig. 1) For det første har jeg vært interessert i å se på hvilke endringer som har funnet sted i Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske tilnærming til Russland og hvordan slike endringer kommer til uttrykk. 2) Jeg har også vært interesser i hvorvidt norsk politikk karakteriseres av kontinuitet og i tilfelle hva som kan forklare dette. Teori For å belyse problemstillingen har jeg valg Kjell Goldmanns (1988) teori om "Charge and Stability in Foreign Policy". Goldmann forsøker å utvikle en teori om den relative betydningen av 1) situasjoner, det vil si tilpasning til de omgivelsene som omgir aktøren og 2) av tradisjonell atferd, i betydningen utenrikspolitisk tradisjon eller mønster. Teorien fremsetter en "sjekkliste" av internasjonale og nasjonalt betingede faktorer som kan påvirke hvorvidt et land velger å endre eller tilpasse sin utenrikspolitiske kurs, og synes derfor fruktbar for å foreta og forklare endring og stabilitet i norsk politikk overfor Russland. Analysen er delvis strukturert etter teorien, men også etter to sentrale paradigmer som postulerer to ulike tilnærminger til Russland, henholdsvis øst-vest og sentrum-periferi paradigmet. Metode Problemstillingen og teorien påvirker mine metodiske valg, blant annet hvilke data jeg legger til grunn for analysen og måten disse er samlet inn og vurdert. Jeg har foretatt et skjønnsmessig utvalg av sekundære (offentlige dokumenter og politiske taler) og primære (intervju) kilder. Materialet er positivt skjevt i favør av norske myndigheter. Dette vurderes som lite problematisk gitt at studien er interessert i myndighetenes virkelighetsbilder. Analysen tar for øvrig form av et intensivt case-studie med vekt på en enhet og mange variabler. Hensikten er å studere et fenomen inngående og i dybden. Studien er basert på et begrenset tidsrom og kan følgelig bare gi et begrenset perspektiv. I tillegg har jeg foretatt en rekke empiriske, teoretiske og metodiske avgrensninger som medfører at de konklusjoner analysen produs