Norsk sikkerhetspolitikk etter den kalde krigen : avhengigheten av NATO

NORSK SIKKERHETSPOLITIKK ETTER DEN KALDE KRIGEN. AVHENGIGHETEN AV NATO Oppgavens problemstilling: Hvordan har den sikkerhetspolitiske utviklingen etter den kalde krigen påvirket Norges avhengighet av NATO? Gjennom en historisk rekonstruksjon, har formålet med denne hovedoppgaven vært å redegjøre for hvordan den sikkerhetspolitiske utviklingen i perioden 1990-95 har påvirket, det for Norge grunnleggende element i sikkerhetspolitikken, medlemskapet i NATO. Oppgavens forståelse av begrepet norsk sikkerhetspolitikk kan karakteriseres som de direkte sikkerhetspolitiske handlinger rettet mot å sikre Norge territoriell sikkerhet og politisk handlefrihet. Begrepet omfatter således både de politiske og militær-strategiske sidene ved Norges avhengighet av NATO. De øvrige dimensjonene i det utvidede sikkerhetsbegrepet som kan tenkes å ha påvirket Norges avhengighet av NATO defineres som del av den totale sikkerhetspolitikken, og er kun analysert i et svært begrenset omfang. Som perspektiv på hvilke føringer det internasjonale systemet legger på staters atferd overfor andre stater har jeg tatt utgangspunkt i et struktur-realistisk perspektiv. Innenfor rammene av et struktur-realistisk verdensbilde, tolker oppgaven den såkalte evolusjonismen som den dominerende utviklingstendens etter den kalde krigens slutt. John H. Hertz utsagn: "The implementation of realistic ideas is subject to the constrains of liberalism and vice-verca", kan i så måte være en dekkende beskrivelse for oppgavens forståelse av hvordan det internasjonale systemet fungerer og hvilke omstendigheter anvendelsen av begrepet norsk sikkerhetspolitikk skal relateres til. Innenfor rammene av oppgavens definisjon av sikkerhetssubjektet Norge og anvendelsen av begrepet norsk sikkerhetspolitikk, har jeg lagt til grunn følgende kriterier for Norges avhengighet av NATO etter den kalde krigen: 1) Norges direkte behov for assistanse fra NATO i en krise eller krigssituasjon, som differansen mellom egen forsvarsevne og den potensielle fiendens militære kapasitet. Norges direkte behov for assistanse fra NATO er dermed analysert som differansen mellom Norges forsvarsevne og Russlands militære kapasitet. 2) NATOs evne til å yte Norge assistanse i en krise eller krigssituasjon analyseres som differansen mellom Norges forsvarsevne og det totale behovet for assistanse fra NATO som var nødvendig for å tilfredsstillende avskrekke eller forsvare landet mot en eventuell militær aggresjon. 3) Gradert av kopist og spenningsnivå