Den baskiske konflikten : en studie av den baskiske konflikten sett i lys av Partido Populars antiterrorpolitikk

Oppgaven tar for seg følgene av Partido Populars (PP)antiterrorpolitikk, i partiets regjeringsperiode 1996-2004. Terrorbekjempelse har tradisjonelt vært en av PPs kjernesaker og spesielt i deres andre regjeringsperiode tok partiet i bruk en rekke nye tiltak mot terrorismen. Endringen som først og fremst blir diskutert i denne oppgaven er den brede målgruppen for deres tiltak. Fra å før fokusere på ETA-medlemmer og de som utførte voldelige aksjoner, gikk PP inn for også å reagere ovenfor ETAs sosiale base, dvs personer, organisasjoner og det politiske partiet som fins i nettverket rundt ETA. Oppgaven diskuterer i hvilken grad denne politikken har ført til en løsning av den såkalte baskiske konflikten. Det er debatt om hva som faktisk utgjør den baskiske konflikten, og oppgaven er derfor todelt. Den tar først utgangspunkt i en tolkning hvor det er ETAs vold som er konflikten, som er slik PP oppfatter det, før den så diskuterer konflikten som et politisk problem (mangel på selvbestemmelse for baskerne), slik de baskiske nasjonalistene ser det. En løsning, sett fra PPs side vil være fravær av vold, mens de baskiske nasjonalistene anser en løsning av konflikten som en løsning av det politiske problemet, noe som bør oppnås ved dialog. Ut fra PPs oppfatning av konflikten har partiets antiterrorpolitikk i stor grad vært vellykket. Det har vært en sterk nedgang i antall tilfeller av voldelige aksjoner. ETA har ikke forsvunnet, men dens operative evner er sterkt svekket. Kampen mot den sosiale basen har ført til større utfordringer enn å svekke ETAs operative evner. En rekke organisasjoner har blitt forbudt, inkludert det politiske partiet Batasuna. Dette vanskeliggjør de radikale nasjonalistenes mulighet til mobilisering og videre rekruttering. Utfordringen har imidlertid vært at en rekke av organisasjonene oppstår på nytt. Sett fra de baskiske nasjonalistenes ståsted har ikke antiterrorpolitikken ført til noen løsning av konflikten. Den har verken ført til mer selvbestemmelse eller mer dialog. I tillegg har politikken ført til et dårligere forhold mellom de baskiske nasjonalistene og den spanske regjering, og mellom regjeringene i Madrid og Vitoria. Dette forholdet avspeiles også i den indre splittelsen mellom nasjonalister og ikke-nasjonalister i Baskerland, noe som vanskeliggjør dialog og samarbeid. Konfliktpotensialet ble derfor opprettholdt ved PPs antiterrorpolitikk, og mulig en forverring ved at den bidro til en ytterligere polarisering av konflikten.