Haugebevegelsen : mobilisering, spredning og konsekvenser av en sosial bevegelse

HAUGEBEVEGELSEN - MOBILISERING, SPREDNING OG KONSEKVENSER AV EN SOSIAL BEVEGELSE. Denne oppgaven har vært en studie av den sosiale bevegelsen som fikk navn etter vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge. Haugebevegelsen eksisterte fra 1796 til omlag 1850. Ved bruk av teori om sosiale bevegelser har tre problemstillinger blitt undersøkt. Disse probLemstillingene har vi kommet fram til etter å ha presentert og diskutert to sentrale teoretiske retninger. Ressursmobiliseringsperspektivet er valgt framfor det funksjonalistiske perspektivet. Den første problemstillinga som er undersøkt i denne studien gjelder forhold som kan forklare framkomsten eller den tidlige mobiliseringa til Haugebevegelsen. Faktorer som politisk frihet, sosial struktur og økonomisk utvikling er alle forhold som vektlegger en sosial og historisk kontekst. Samfunnet gjennomgikk visse endringer og hadde visse trekk som muliggjorde den tidlige mobiliseringa til Haugebevegelsen. Den andre problemstillinga som er undersøkt omhandler hva som forklarer Haugebevegelsens vekst og spredning både geografisk og i antall tilhengere. Ved å utnytte enkeltpersoners og gruppers ressurser vokste bevegelsen. De faktorene som i denne forbindelse er undersøkt er derfor: lederen Hans Nielsen Hauge, bevegelsens ideologi, strategi, organisering og tilhengernes sosiale tilknytning. Studiet viser at disse fem faktorene fikk betydning for bevegelsens omfang. Den tredje og siste problemstillinga som er undersøkt i denne studien, er om de økonomiske og politiske konsekvensene av Haugebevegelsen er tilsikta fra Hauges side, eller om de var utilsikta konsekvenser av hans og andre haugianeres handlinger. De økonomiske konsekvensene blir forstått som tilsikta konsekvenser fordi økonomisk aktivitet var en del av bevegelsen lære. Derimot var nok de politiske konsekvensene utilsikta. Det ble aldri gitt uttrykk for ønske om politisk medbestemmelse i Haugebevegelsen. Andre forklaringsforhold spilte inn.