Påvisning av kortikosteroider i urin etter ulike administrasjoinsformer

Bakgrunn for oppgaven var endringene i bestemmelsene om kortikosteroider på dopinglisten som trådte i kraft fra 1. januar 2005. Fra denne datoen tillates fullt ut bruk av dermale preparater. Andre preparater kreves det et fritak for å kunne benytte. For orale, rektale, intravenøse og intramuskulære...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Bakkene, Cathrine
Format: Dissertation
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Bakgrunn for oppgaven var endringene i bestemmelsene om kortikosteroider på dopinglisten som trådte i kraft fra 1. januar 2005. Fra denne datoen tillates fullt ut bruk av dermale preparater. Andre preparater kreves det et fritak for å kunne benytte. For orale, rektale, intravenøse og intramuskulære preparater kreves det et ordinært fritak. For alle andre preparater er det tilstrekkelig med et forenklet fritak. Et utskillelsesforsøk som inkluderer flere preparater med innhold av kortikosteroider ble utført. Stoffene som ble undersøkt var betametason, prednisolon, og budesonid. Konsentrasjonsnivået i urin av de valgte kortikosteroidene og metabolittene prednison og 16α-hydroksyprednisolon ble bestemt. Preparatene som ble valgt var krem, øyedråper, ett inhalasjonspreparat, to tablettpreparater og ett injeksjonspreparat. To preparater, et lokalt og et systemiskvirkende, med samme virkestoff ble administrert til samme person ved to ulike tidspunkt. Oppgaven ble utført ved Hormonlaboratoriet, seksjon for dopinganalyse ved Aker Universitetssykehus. Forsøkspersonene ble rekruttert blant farmasistudenter, ansatte ved Hormonlaboratoriet, Seksjon for dopinganalyse, samt andre bekjente. Totalt antall forsøkspersoner var 24. All urin ble samlet opp i 36 timer, deretter ble spotprøver avgitt ved 48 og 72 timer. Etter administrasjon av injeksjonspreparatet, ble det samlet urin over lengre tid på grunn av preparatets depoteffekt. En metode spesielt tilpassert kortikosteroider ble utviklet og validert i henhold til krav spesifisert ved seksjon for dopinganalyse. Væske-væske ekstraksjon ble benyttet som opprenselsestrinn og til analyse av prøvene ble det benyttet LC-MS/MS. Konsentrasjon korrigert for spesifikk vekt og utskillelseshastighet ble beregnet for alle forsøkspersonene. Det er ved seksjon for dopinganalyse satt en rapporteringsgrense på 30 ng/ml i urin for at en positiv dopingprøve skal rapporteres. Etter administrasjon av de lokale preparatene krem, øyedråper og inhalasjonspreparatet viste resultatene forholdsvis lave konsentrasjonsnivåer i urin. Av de nevnte tre lokale preparatene over viste resultatene at bare inhalasjonspreparatet like etter inntak ville gitt positivt utslag ved en eventuell dopingtest for metabolitten 16α hydroksyprednisolon. For begge tablettpreparatene og injeksjonspreparatet ville de avgitte prøvene gitt et positivt utslag ved en eventuell dopingtest. Resultatene viste at det var stor individuell forskjell blant forsøkspersonene. Forskjelle