Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler - en studie ved Bærum sykehus
Bakgrunn: Effekten av kolinesterasehemmere kan bli redusert eller opphøre i kombinasjon med legemidler med antikolinerge egenskaper. Hensikt: Hensikten med studien var i) å kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen mellom kolinesterasehemmere og antikolinerge legemidler ved Bærum sykehus, og ii...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Bakgrunn: Effekten av kolinesterasehemmere kan bli redusert eller opphøre i kombinasjon med legemidler med antikolinerge egenskaper.
Hensikt: Hensikten med studien var i) å kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen mellom kolinesterasehemmere og antikolinerge legemidler ved Bærum sykehus, og ii) å undersøke i hvilken grad intervensjon av farmasøyt kunne bidra til å unngå disse ugunstige interaksjonene hos en sårbar pasientgruppe.
Metode: Studien ble gjennomført ved seksjon for Geriatri, Slag og Rehabilitering, GSR, ved Bærum sykehus i perioden juni-desember 2011. En oversikt over legemidler med antikolinerge egenskaper og legemidlenes antikolinerge skår ble utarbeidet som et studieverktøy på grunnlag av tre publiserte artikler og produktmonografier (SPC) for enkelte preparater registrert i Norge. Samlet antikolinerg skår ble systematisk registrert for pasienter som skulle starte opp med eller allerede var under behandling med en kolinesterasehemmer. Endring i medisinering ble foreslått ved skår på to eller mer. Etter farmasøytisk intervensjon ble endring i medisinering og ny samlet antikolinerg skår registrert. Andre legemiddelrelaterte problemer, LRP, ble også registrert og dokumentert.
Resultater: Totalt 50 pasienter ble inkludert i studien hvorav 14 (28 %) hadde antikolinerg skår på 2 eller mer. For disse ble endring i medisinering gjort som følge av farmasøytisk intervensjon, og antikolinerg skår ble redusert til i gjennomsnitt 0,8 pr. pasient. I alt 39 av pasientene (78 %) hadde andre LRP. I gjennomsnitt ble det identifisert 1,6 LRP pr. pasient hos disse pasientene. I tillegg kom LRP som følge av kombinasjonen av kolinesterasehemmer og antikolinergt legemiddel.
Konklusjon: Det ble observert en høy forekomst av kombinasjonsbehandling av kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler ved Bærum sykehus. Hos alle pasientene med samlet antikolinerg skår på 2 eller mer resulterte farmasøytisk intervensjon i endringstiltak i den hensikt å redusere den antikolinerge belastningen. Dette illustrerer at klinisk farmasøyt kan spille en viktig rolle i tverrfaglige team for å optimalisere legemiddelbehandlingen. |
---|