Dobbeltspor Dilling. Bosetning-aktivitetsområde ID216646. Carlberg, 89/2, Rygge, Østfold

I perioden 5.–19.juni 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216646 på gården Carlberg i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Hauptverfasser: Winther, Torgeir, Ødegaard, Marie, Johannessen, Linnea Syversætre
Format: Report
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:I perioden 5.–19.juni 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216646 på gården Carlberg i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokaliteten ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 1400 m2, og det fremkom til sammen 75 strukturer. I alt er 49 strukturer tolket som stolpehull, mens 16 strukturer som ble avskrevet etter rensing i plan kan representere siste rest av stolpehull. Strukturene hadde jevnt over lav bevaringsgrad, og en stor andel av strukturene fra registeringen kunne ikke gjenfinnes. En mulig bygning er i ettertid definert på bakgrunn av innmålinger fra registreringen. Ettersom denne ikke ble erkjent i felt ble ingen av strukturene undersøkt, og bygningen regnes dermed som svært usikker. Videre er fire strukturer tolket som kokegroper og tre som nedgravninger, samt at det er målt inn tre lag av udefinert karakter. Samlet sett tolkes lokaliteten som et bosetningsområde hvor det trolig har stått flere bygninger, men anleggenes lave bevaringsgrad medførte at det vitenskapelige potensialet ved en større utgravning ble vurdert som lavt. Undersøkelsen av id 216646 ble derfor skalert ned, slik at kun et lite antall strukturer ble undersøkt ved snitting. Fire kullprøver fra kokegroper er vedartsbestemt og radiologisk datert. Det er påvist tre, eller muligens fire, treslag som trolig reflekterer den lokale vegetasjonen i periodene lokaliteten var i bruk. Den eldste kokegropa er datert til 751–481 f.Kr. (yngre bronsealder og overgangen til førromersk jernalder), mens de tre andre kokegropene har dateringer som er svært sammenfallende i tid, 245–409 e.Kr. (yngre romertid og overgangen til folkevandringstid). Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.