Dekket til fest: Britisk steingods, herskapelige festligheter og kongelig materiell kultur i Paléet i 1815

På slutten av 1700-tallet hadde det vokst fram en økonomisk og herskapelig handelselite i Christiania, kjent som handelspatrisiatet i Christiania. Disse menneskene utgjorde en liten eksklusiv gruppe som aktivt deltok i og adopterte en europeisk, herskapelig livsstil. Gjennom handelsforbindelser i England var de storslåtte handelsborgerne oppdatert på europeisk politikk og opplysningstidens tankegods, filosofi og kunststrømninger. Den rikeste og mest dominerende skikkelsen i Christiania i denne perioden var Bernt Anker. Fra sitt moteriktige hjem, Paléet, ledet han det dannede selskapslivet og blendet besøkende med sin rikdom. Starten av 1800-tallet var en turbulent tid i norsk historie. I løpet av en kort periode gikk Norge fra å være en del av kongeriket Danmark-Norge, til å bli en selvstendig nasjon med en av Europas mest liberale grunnlover, til å gå inn i en politisk union med Sverige. Etter Bernt Ankers død i 1805 ble hans bolig donert til staten som fungerende norsk kongebolig. Da Christian Fredrik ble kronet som Eidsvollkonge i 1814, var det i Paléet festlighetene tok sted. Likevel skulle ikke selvstendigheten vare. Kieltraktaten hadde bestemt at Norge skulle inn i union med Sverige og samme år som Christian Fredrik blir kronet må han flykte. I hans sted inntok den svenske kronprinsen, Carl Johan, Paléets saler. Han var opprinnelig en fransk marskalk og under sin tid i Frankrike hadde han fått god kjennskap til hvordan materiell kultur og seremonier kunne spille en viktig politisk rolle. For å skape gode kommunikasjonskanaler mellom seg selv og folket tok han i bruk en rekke verktøy, og for å etablere den svenske tilstedeværelsen i Norge var kongelige festligheter og taffel et av de viktigste virkemidlene. Jeg har tatt utgangspunkt i det kongelige steingodsserviset som ble tatt i bruk under festlighetene i 1815 og gjennom en rekonstruksjon av de kongelige festlighetene har jeg kommet fram til at Carl Johan fikk transformert Paléets interiør fra sitt norske, herskapelige uttrykk, til å bli en passende representativ kongebolig som fulgte kontinentale hoffmoter. Jeg har ønsket å sette serviset og Paléet i en bredere internasjonal kontekst. Paléets nye utstyr spilte en viktig politisk og symbolsk rolle, og den storpolitiske konteksten lar seg spore ned i de minste bruksgjenstander. Det ferdig oppdaterte Paléet ble stående som en viktig politisk arena og smeltepunkt mellom herskapelig norsk og kongelig svensk materiell kultur. Det kongelige steingodsservi