De første brannmenn vigiles, deres organisering og utførelse av brannbekjempning i keisertidens Roma og Ostia

Denne oppgaven argumenterer for at brannstasjonene excubitorium fra Trastevere, Roma og castra Vigilum i Ostia sine byggefaser avslører viktige prioriteringer, ikke bare av disse stasjonene, men også vigiles som organisasjon. Den hevder at vigiles fungerte som agenter for religiøs og politisk kommunikasjon mellom keiseren og befolkningen, som uttrykk til imperialistisk fordel. Brannstasjonenes beliggenhet og utgravninger blir belyst. Oppgaven benytter politisk kultur, et rammeverk innen antropologisk teori. Deretter blir generell bakgrunnsinformasjon om vigiles satt i søkelys gitt den elementære betydningen og rollen de hadde for brannbekjempning i de to antikke byene, før det arkeologiske materiale undersøkes. Dette består av kronologisk gjennomgang av brannstasjonenes arkitektoniske konstruksjoner, samt studier av inventar og epigrafiske inskripsjoner. Ved å tilegne kunnskap om disse stasjonene, deres helligdommer og innskrifter, vil dette resultere i en bredere innsikt og forståelse av vigiles arbeidshverdag, deres kulturelle praksis og om administrativ tilstedeværelse.