Rett bruk av arteriell blodgass i akuttmottak

Introduksjon: Arteriell blodgass er en undersøkelse som tas for å analysere blodets innhold av gasser, elektrolytter og syre-base status. Denne tas ofte på pasienter i akuttmottaket. I sykehuspraksisen hadde vi inntrykk av at det tas for mye blodgass og at det ofte blir tatt uten klare indikasjoner. Formålet med dette kvalitetsforbedringsprosjektet er å undersøke om det er mulig å sikre rett bruk av ABG basert på riktige indikasjoner, og redusere antallet prøver som tas ved akuttmottaket på Sykehuset i Vestfold. Kunnskapsgrunnlag: Pyramidesøk resulterte i treff på UpToDate og Best Practice. På UpToDate er indikasjonene for ABG basert på utdaterte retningslinjer. Retningslinjene anbefaler ABG for å evaluere en pasients ventilasjons-, syre-base- og oksygeneringsstatus. Eksterne søk viser til ulike studier som anbefaler bruk av VBG for å monitorere PCO2, pH, base excess, laktat og bikarbonat. Noen av studiene anbefaler bruk av VBG sammen med pulsoksymeter for å vurdere PO2 og som erstatning for ABG i indiserte tilfeller. Kunnskapsgrunnlaget viser konklusivt lite og utdatert forskning som grunnlag for indikasjonene for ABG. Tiltak og kvalitetsindikatorer: Rett bruk av ABG iverksettes med følgende tiltak: implementering av indikasjoner for ABG på MetaVision, informasjonsmøte om endringene for helsepersonell og tilgjengeliggjøring av utstyr for venøs blodgasstakning i mottak. Kvalitetsindikatorene som brukes for å måle effekt av tiltakene er antall ABG som tas, andel ansatte som er informert om endringene og tilgjengelighet av utstyr. Ledelse og organisering: Prosjektet ledes av LIS-2 som har en ansvarlig sykepleier som er kontaktperson for de andre sykepleierne. I forkant av implementeringen holdes det tverrfaglige møter med informasjonsdistribuering. Prosjektet organiseres med utgangspunkt i PUKK-modellene. Sentralt står innføring av prosedyren på MetaVision, tidsramme og evalueringsmøter. Konklusjon: Vi anbefaler implementering av dette kvalitetsforbedrende prosjektet. Dette vil føre til mindre overdiagnostikk, tidssparing og mindre ressursbruk i helsevesenet.