Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill?-om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg

Artikkelen drøfter intensjoner og erfaringer hos arkitekter og pedagoger involvert i planlegging og etablering av barnehager med nye bygningstypologier1 i Oslo. Barnehageforliket (St.meld.nr.24 2002-2003) innebar et politisk vedtak om barnehageplass for alle og førte til en massiv utbygging av barnehager over hele landet. Mange av de nye byggene ble oppført med nye typer planløsninger (base- og sonebarnehager). Det finnes lite forskning om prosesser og konsekvenser knyttet til endring av fysiske strukturer i pedagogiske institusjoner. Forskningsresultatene som presenteres i artikkelen er basert på en casestudie av prosesser i fire bydeler i Oslo, og viser at personalet i de nye byggene hadde lite kjennskap til intensjoner bak byggenes utforming og opplevde lite støtte i etableringsprosessen. Artikkelens formål er å bidra til kunnskap om betydningen av å involvere personalet i pedagogiske reformer og i utvikling av det fysiske miljøet. Funnene kan ha overføringsverdi til andre reformer som innebærer organisatoriske og arkitektoniske endringer.