Helter i sorgens landskap : pårørendes erfaring med organdonasjon

Formål: Hensikten med denne studien er å studere menneskers erfaring fra de var pårørende til en organdonor. Teoretisk forankring: Teori og forskning på området organdonasjon, pårørende/etterlatte, sorg og håp. Metode: Studien er utforskende og beskrivende, med dybdeintervju av etterlatte minst seks...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Syversen, Torgunn Bø
Format: Dissertation
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Formål: Hensikten med denne studien er å studere menneskers erfaring fra de var pårørende til en organdonor. Teoretisk forankring: Teori og forskning på området organdonasjon, pårørende/etterlatte, sorg og håp. Metode: Studien er utforskende og beskrivende, med dybdeintervju av etterlatte minst seks måneder etter de har mistet en nærstående som ble organdonor. Intervjuene ble transkribert og analysert. Tekstanalysen var basert på Kvale og Brinkmanns fem nivåer (Kvale og Brinkmann 2010). Vesentlige tema ble identifisert og sett i sammenheng med problemstillingen. Resultater: Resultatene er presentert under fire hovedoverskrifter. Muligheter og tvil, å forstå det paradoksale, å tilkjennegi og avstedkomme, å vakle og beherske. Det første tema har fokus på håp som bygges for pasienten, og hvordan håpet endres når pårørende tar skadens omfang i betraktning og innser at pasienten som person er ugjenkallelig borte. Det andre tema, å forstå det paradoksale tar for seg de etterlattes forståelse av hjernedød, dødstidspunkt, og det bankende hjerte, samt et manglende språk til å gjenfortelle informasjonen i ettertid. Det tredje tema, å tilkjennegi og avstedkomme, beskriver hvordan de etterlatte synes å være uforberedt på hva en organdonasjon medfører for den avdøde og for dem selv. Nye håp bygges i organdonasjonen, rettet mot organmottaker og deres pårørende. Det siste tema, å vakle og beherske tar for seg pårørendes kaotiske situasjon hvor de strever med å oppnå kontroll, til å forstå gavekontekstens uforutsette konsekvens og å formidle egne behov i situasjonen. Konklusjon: Studien indikerer at de etterlatte i ettertid er fornøyd med å ha valgt organdonasjon. Økt kunnskap blant befolkningen generelt om organdonasjon og hjernedød kunne bidratt positivt for pårørende til å være forberedt på den prosessen som møter avdøde og dem selv ved en organdonasjon. Håndtering og oppfølging av pårørende bør kvalitetssikres slik at den blir mindre tilfeldig eller personavhengig.