Gangfunksjon etter hjerneslag - er hastighet og symmetri relevante mål for opptreningen?

Innledning: De fleste personer som rammes av hjerneslag får problemer med gangfunksjonen i større eller mindre grad. Selvstendig gangfunksjon er nært knyttet til aktivitet og deltakelse på de fleste samfunnsområder, og er en viktig målsetning for personer som er rammet av slag. n Hoveddel: Artikkele...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Veröffentlicht in:Fysioterapeuten 2012
Hauptverfasser: Tessem, Siri, Hagstrøm, Nora
Format: Artikel
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Innledning: De fleste personer som rammes av hjerneslag får problemer med gangfunksjonen i større eller mindre grad. Selvstendig gangfunksjon er nært knyttet til aktivitet og deltakelse på de fleste samfunnsområder, og er en viktig målsetning for personer som er rammet av slag. n Hoveddel: Artikkelen presenterer kunnskap fra vitenskapelige studier, og spørsmålet som stilles er hvorvidt økt symmetri og økt hastighet under gange er relevante mål for fysioterapi. Personer med slag i kronisk stadium (minimum 6 måneder etter slaget), går saktere enn friske og bruker opp til 1.5-2 ganger så mye energi ved samme ganghastighet. En langsom gange, i betydningen mindre automatisert, kan medvirke til at energikravet øker. Økt hastighet kan gi en mer energieffektiv gange gjennom en bedre motorisk koordinering av underekstremitene. Det er påvist positive effekter på økning av ganghastighet gjennom gangrelatert utholdenhetstrening og høyintensiv funksjonell styrketrening. Derimot er det mangelfull dokumentasjon på at styrke- og gangrelatert trening fører til varig økt symmetri mellom affisert og ikke affisert underekstremitet. n Avslutning: Økt ganghastighet alene er ikke tilstrekkelig for å oppnå større samfunnsmessig deltakelse. Det viktigste er ikke nødvendigvis å kunne forflytte seg raskere, men å kunne opprettholde en komfortabel ganghastighet med mindre muskulær anstrengelse. Sterkere muskler og større utholdenhet kan gi grunnlag for en mer energisparende gange. Dette kan i neste omgang gi større fleksibilitet med mulighet for tempoendringer ved behov