Traumesensitiv opplæring for barn og unge som har opplevd krig og flukt. Kontekstualisering av Better Learning Program fra bruk i konfliktområder til norsk skolekontekst

De siste årene har millioner av mennesker blitt drevet på flukt. De fleste flyktninger som kommer til Norge opplever det som trygt å være her, men mange har utfordringer knyttet til integrering, språk, tilhørighet, sosial kompetanse og psykisk helse. Barn og unge er sårbare og trenger støtte i integreringsprosessen, som for eksempel psykososial støtte på skolen. Yrkesgrupper som jobber med barn og unge med fluktbakgrunn, trenger også støtte i arbeidet. Denne rapporten undersøker traumesensitiv opplæring i skolen med et bestemt tiltak som heter Better Learning Program (BLP). BLP er et skolebasert psykososialt program som eies av Flyktninghjelpen og blir brukt i krigs- og konfliktområder. Våren 2024 ble BLP testet i innføringsklasser ved to skoler i Tromsø der målet var å kontekstualisere programmet fra bruk i konfliktområder til norsk skolekontekst. Følgende problemstillinger ble undersøkt: 1) Hvordan opplevde lærerne opplæringen i BLP og gjennomføringen av øktene i klasserommet? 2) Hvordan opplevde lærerne at elevene tok imot BLP? 3) Hva tenker lærerne om behovet for BLP i den norske skolen? 4) Hvordan kan man løse språklige utfordringer knyttet til traumesensitiv opplæring? Det ble benyttet en kvalitativ metode for å undersøke lærernes opplevelser og erfaringer med opplæring og veiledning. Dette ble gjort i intervju med fem lærere og tematisk analyse. Det er et lite informasjonsgrunnlag, men systematisering av erfaringene viser tydelige tendenser i datamaterialet. Lærerne opplevde arbeidet med BLP som relevant, spennende og meningsfylt, og at programmet kan passe inn i deres lærerrolle. De gav også uttrykk for at det var krevende og at de ønsket mer opplæring og veiledning før og under gjennomføringen. Lærerne opplevde at elevene likte øktene og at det var positivt for det sosiale miljøet i klassen, men også at de brukte mye tid på å forklare begreper og få elevene til å forstå hva de skulle gjøre og hvorfor de skulle gjøre det. Lærerne opplevde at undervisningen fungerte best når det var tett oppfølging fra morsmålslærere. Videre opplevde lærerne at programmet kan tilpasses og være relevant for alle elever. Anbefalinger for det videre kontekstualiseringarbeidet er tilpasninger i håndboken, supplerende undervisningsmateriale på relevante språk, utvidet opplæring og systematisk utprøving på flere skoler som involverer både lærere, elever og foresatte som informanter. Videre diskuteres det hvordan BLP kan gis som et universelt tiltak til alle elever uavheng