Sjørøya i fortellinger om levende landskap

Sammendrag Artikkelen undersøker fiske av, og fortellinger om sjørøye i rurale samfunn i Troms, Nord-Norge. Fortellingene står ikke i samsvar med det faktiske fiske, som ikke er ulikt fiske etter ørret eller laks, eller folk fisker ikke etter sjørøye i det hele tatt, samtidig som fortellingene om den merkelige sjørøya er vanlige og populære. Den spesielle oppmerksomheten sjørøya får i fortellinger, knyttes her til en naturforståelse som verdsetter det som er vanskelig å forstå. Røya inngår i en videre og rikere landskapsforståelse gjennom en kulturell overføring som følger overføring av fangstpraksis. Her er bruk og helliggjøring ikke motsatte størrelser, men komplementære, som eksemplifisert i den samiske forståelsen av landskaper i Sáiva: hellige fjell og innsjøer hvor sjørøya også i dag kan finnes.