Globalisering, teknokrati og demokratisk impuls. Folkets makt i et komplekst samfunn

De fleste nordmenn skiller ikke mellom folkestyre og demokrati. Dette oppfattes som selvsagt; at den offentlige politikken speiler folkemeningen. I praksis er sammenhengen mellom hva folk ønsker, og politikken de får, variabel. Den demokratiske impulsen i et politisk system påvirkes av en rekke forhold. Makt- og demokratiutredningen fra begynnelsen av 2000-tallet pekte på rettsliggjøring, globalisering og fragmentering av statsapparatet, som viktige strukturelle utviklingstrekk. Disse prosessene har akselerert og følgene av dem har blitt mer synlige og følbare. Spørsmålet er hvordan dette virker inn på folks evne og vilje til å delta i de demokratiske prosessene. Fra tidligere studier vet vi at motivasjonsressursene er viktigere enn nesten alt annet når vi vil forklare variasjon i politisk deltakelse. Hva er det som gjør politikken så fjern og vanskelig for så mange av oss?