En kvalitativ studie om PP-rådgiveres erfaringer om suksessfaktorer i overgangen fra barnehage til skole for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp

Hensikten med denne studien har vært å få økt innsikt i hvordan det kan tilrettelegges for gode overganger fra barnehage til skole for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Denne overgangen betegnes som en grunnleggende overgang som kan være med på å definere den videre skolegangen til barnet (Rimm-Kaufman & Pianta, 2000, s. 491). Vi identifiserte et behov for mer nordisk forskning på overganger for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, da forskningen på feltet i hovedsak omfattet overgangen i perspektiv av alle barn. Vi hadde et ønske om å få større innsikt i den enkelte PP-rådgiveres erfaringer med slike overganger og hva som skulle til for å lykkes. Vår problemstilling har tatt utgangspunkt i hva PP-rådgivere erfarer som de viktigste suksessfaktorene for en vellykket overgangsprosess i overgangen fra barnehage til skole for barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Studien støtter seg til teoretiske perspektiver med særlig vekt på overganger og kontinuitet. Det empiriske materialet består av semistrukturerte intervjuer av fire PP-rådgivere og danner grunnlaget for analyse av funn, samt diskusjonen vi fører gjennom oppgaven. Gjennom tematisk analyse av innsamlet datamaterialet har vi kommet frem til tre overordnede suksessfaktorer for vellykkede overganger: trygghet, samarbeid i laget rundt barnet og kontinuitet og sammenheng. Vi fant at trygghet er en grunnleggende forutsetning for vellykkede overganger for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Videre peker våre funn i retning av at trygghet står sentralt for våre to andre overordnede suksessfaktorer som et samarbeidende lag rundt barnet og oppnåelsen av kontinuitet og sammenheng. Disse suksessfaktorene inneholder flere nøkkelmomenter som involvering av foresatte, tillitsarbeid, kommunikasjon, foreningen av ulike perspektiver, ansvarlighet, rammebetingelser, kommunikasjonsmessig- og filosofisk kontinuitet og til slutt PPT som grensearbeidere. Denne studien har basert seg på fire PP-rådgiveres erfaringer innenfor et gitt geografisk område. Med utgangspunkt i det ser vi flere muligheter for å styrke våre funn og videre innsikt i temaet. Vi ser det nyttig å utvide antall intervjuobjekter og samtidig øke det geografiske området. Videre vil vi anbefale å gjennomføre tilsvarende studier rettet mot de andre vesentlige partene i laget rundt barnet: foresatte, barnehage og skole.