Digitalisering av tilsyn
I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Tilsynsmetodikken digitale tilsyn har tatt form de to siste årene, og har blant annet gjort det mulig å opprettholde tilsynsaktiviteten under Covid-19 pandemien. For å undersøke hvo...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
container_end_page | |
---|---|
container_issue | |
container_start_page | |
container_title | |
container_volume | |
creator | Olsen, Marte Minglan |
description | I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Tilsynsmetodikken digitale tilsyn har tatt form de to siste årene, og har blant annet gjort det mulig å opprettholde tilsynsaktiviteten under Covid-19 pandemien. For å undersøke hvordan denne digitaliseringen påvirker fremtidens tilsynspraksis, er problemstillingen som skal undersøkes:
På hvilken måte kan digitale tilsyn erstatte fysiske tilsyn i arbeidet hos tilsynsmyndighetene?
For å besvare problemsstillingen bygges oppgaven rundt fire forskingsspørsmål. Disse tar for seg identifiserte utfordringer og fordeler med metodikken, forutsetninger som kreves ved digitale tilsyn, samt hvordan kvaliteten blir påvirket av den økte digitaliseringen. Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, for å belyse ledernes og inspektørenes erfaringer rundt den nye metodikken. De tre tilsynsmyndighetene praktiserer tilsyn ulikt, og har hver sine ansvarsområder. Dette sørger for en større variasjon blant utvalget, slik at oppgavens gyldighet øker. Funnene fra intervjuene blir satt i sammenheng med teori om begreper og prinsipper for tilsyn og regulering, hvilke utfordringer, fordeler og forutsetninger som allerede eksisterer ved tilsynsarbeid, samt teori om digitalisering.
Funnene viser at den nye metodikkens største utfordring er at den ikke egner seg for uanmeldte tilsyn, samt at den er mindre optimal for tilsyn hvor en fysisk inspeksjon står sentralt. Ved digitale tilsyn vil ikke inspektørene kunne ta i bruk de sensoriske evnene sine på samme måte, hvilket kan føre til færre observasjoner. Digitale tilsyn krever i større grad flere forutsetninger for å kunne fungere ideelt. Fordelene med metodikken er at den er svært ressurseffektiv, som blant annet gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsynene. Ressurser kan dermed omprioriteres og benyttes der behovet er størst. Metodikken vil kunne bidra i å øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet ved å benyttes på tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjon og oppfølging. Dette vil kunne resultere i at tilsynene blir mer effektive og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, uten at fysisk tilstedeværelse kreves. |
format | Dissertation |
fullrecord | <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_3093537</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_3093537</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_30935373</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZJBwyUzPLEnMySxOLcrMS1dILFMoycwprszjYWBNS8wpTuWF0twMim6uIc4euslFmcUlmXnxeflFifGGhkamBvHGBpbGpsbmxsSoAQD57SIQ</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>dissertation</recordtype></control><display><type>dissertation</type><title>Digitalisering av tilsyn</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Olsen, Marte Minglan</creator><creatorcontrib>Olsen, Marte Minglan ; Engen, Ole Andreas</creatorcontrib><description>I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Tilsynsmetodikken digitale tilsyn har tatt form de to siste årene, og har blant annet gjort det mulig å opprettholde tilsynsaktiviteten under Covid-19 pandemien. For å undersøke hvordan denne digitaliseringen påvirker fremtidens tilsynspraksis, er problemstillingen som skal undersøkes:
På hvilken måte kan digitale tilsyn erstatte fysiske tilsyn i arbeidet hos tilsynsmyndighetene?
For å besvare problemsstillingen bygges oppgaven rundt fire forskingsspørsmål. Disse tar for seg identifiserte utfordringer og fordeler med metodikken, forutsetninger som kreves ved digitale tilsyn, samt hvordan kvaliteten blir påvirket av den økte digitaliseringen. Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, for å belyse ledernes og inspektørenes erfaringer rundt den nye metodikken. De tre tilsynsmyndighetene praktiserer tilsyn ulikt, og har hver sine ansvarsområder. Dette sørger for en større variasjon blant utvalget, slik at oppgavens gyldighet øker. Funnene fra intervjuene blir satt i sammenheng med teori om begreper og prinsipper for tilsyn og regulering, hvilke utfordringer, fordeler og forutsetninger som allerede eksisterer ved tilsynsarbeid, samt teori om digitalisering.
Funnene viser at den nye metodikkens største utfordring er at den ikke egner seg for uanmeldte tilsyn, samt at den er mindre optimal for tilsyn hvor en fysisk inspeksjon står sentralt. Ved digitale tilsyn vil ikke inspektørene kunne ta i bruk de sensoriske evnene sine på samme måte, hvilket kan føre til færre observasjoner. Digitale tilsyn krever i større grad flere forutsetninger for å kunne fungere ideelt. Fordelene med metodikken er at den er svært ressurseffektiv, som blant annet gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsynene. Ressurser kan dermed omprioriteres og benyttes der behovet er størst. Metodikken vil kunne bidra i å øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet ved å benyttes på tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjon og oppfølging. Dette vil kunne resultere i at tilsynene blir mer effektive og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, uten at fysisk tilstedeværelse kreves.</description><language>nor</language><publisher>uis</publisher><creationdate>2022</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,311,776,881,4038,26544</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/3093537$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Olsen, Marte Minglan</creatorcontrib><title>Digitalisering av tilsyn</title><description>I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Tilsynsmetodikken digitale tilsyn har tatt form de to siste årene, og har blant annet gjort det mulig å opprettholde tilsynsaktiviteten under Covid-19 pandemien. For å undersøke hvordan denne digitaliseringen påvirker fremtidens tilsynspraksis, er problemstillingen som skal undersøkes:
På hvilken måte kan digitale tilsyn erstatte fysiske tilsyn i arbeidet hos tilsynsmyndighetene?
For å besvare problemsstillingen bygges oppgaven rundt fire forskingsspørsmål. Disse tar for seg identifiserte utfordringer og fordeler med metodikken, forutsetninger som kreves ved digitale tilsyn, samt hvordan kvaliteten blir påvirket av den økte digitaliseringen. Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, for å belyse ledernes og inspektørenes erfaringer rundt den nye metodikken. De tre tilsynsmyndighetene praktiserer tilsyn ulikt, og har hver sine ansvarsområder. Dette sørger for en større variasjon blant utvalget, slik at oppgavens gyldighet øker. Funnene fra intervjuene blir satt i sammenheng med teori om begreper og prinsipper for tilsyn og regulering, hvilke utfordringer, fordeler og forutsetninger som allerede eksisterer ved tilsynsarbeid, samt teori om digitalisering.
Funnene viser at den nye metodikkens største utfordring er at den ikke egner seg for uanmeldte tilsyn, samt at den er mindre optimal for tilsyn hvor en fysisk inspeksjon står sentralt. Ved digitale tilsyn vil ikke inspektørene kunne ta i bruk de sensoriske evnene sine på samme måte, hvilket kan føre til færre observasjoner. Digitale tilsyn krever i større grad flere forutsetninger for å kunne fungere ideelt. Fordelene med metodikken er at den er svært ressurseffektiv, som blant annet gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsynene. Ressurser kan dermed omprioriteres og benyttes der behovet er størst. Metodikken vil kunne bidra i å øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet ved å benyttes på tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjon og oppfølging. Dette vil kunne resultere i at tilsynene blir mer effektive og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, uten at fysisk tilstedeværelse kreves.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>dissertation</rsrctype><creationdate>2022</creationdate><recordtype>dissertation</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZJBwyUzPLEnMySxOLcrMS1dILFMoycwprszjYWBNS8wpTuWF0twMim6uIc4euslFmcUlmXnxeflFifGGhkamBvHGBpbGpsbmxsSoAQD57SIQ</recordid><startdate>2022</startdate><enddate>2022</enddate><creator>Olsen, Marte Minglan</creator><general>uis</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2022</creationdate><title>Digitalisering av tilsyn</title><author>Olsen, Marte Minglan</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_30935373</frbrgroupid><rsrctype>dissertations</rsrctype><prefilter>dissertations</prefilter><language>nor</language><creationdate>2022</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Olsen, Marte Minglan</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Olsen, Marte Minglan</au><format>dissertation</format><genre>dissertation</genre><ristype>THES</ristype><Advisor>Engen, Ole Andreas</Advisor><btitle>Digitalisering av tilsyn</btitle><date>2022</date><risdate>2022</risdate><abstract>I takt med digitaliseringen av samfunnet har også tilsynsmyndighetenes metoder for å utføre tilsyn blitt digitalisert. Tilsynsmetodikken digitale tilsyn har tatt form de to siste årene, og har blant annet gjort det mulig å opprettholde tilsynsaktiviteten under Covid-19 pandemien. For å undersøke hvordan denne digitaliseringen påvirker fremtidens tilsynspraksis, er problemstillingen som skal undersøkes:
På hvilken måte kan digitale tilsyn erstatte fysiske tilsyn i arbeidet hos tilsynsmyndighetene?
For å besvare problemsstillingen bygges oppgaven rundt fire forskingsspørsmål. Disse tar for seg identifiserte utfordringer og fordeler med metodikken, forutsetninger som kreves ved digitale tilsyn, samt hvordan kvaliteten blir påvirket av den økte digitaliseringen. Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, for å belyse ledernes og inspektørenes erfaringer rundt den nye metodikken. De tre tilsynsmyndighetene praktiserer tilsyn ulikt, og har hver sine ansvarsområder. Dette sørger for en større variasjon blant utvalget, slik at oppgavens gyldighet øker. Funnene fra intervjuene blir satt i sammenheng med teori om begreper og prinsipper for tilsyn og regulering, hvilke utfordringer, fordeler og forutsetninger som allerede eksisterer ved tilsynsarbeid, samt teori om digitalisering.
Funnene viser at den nye metodikkens største utfordring er at den ikke egner seg for uanmeldte tilsyn, samt at den er mindre optimal for tilsyn hvor en fysisk inspeksjon står sentralt. Ved digitale tilsyn vil ikke inspektørene kunne ta i bruk de sensoriske evnene sine på samme måte, hvilket kan føre til færre observasjoner. Digitale tilsyn krever i større grad flere forutsetninger for å kunne fungere ideelt. Fordelene med metodikken er at den er svært ressurseffektiv, som blant annet gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen og gjennomføringen av tilsynene. Ressurser kan dermed omprioriteres og benyttes der behovet er størst. Metodikken vil kunne bidra i å øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet ved å benyttes på tilsyn av typen dokumentkontroll, revisjon og oppfølging. Dette vil kunne resultere i at tilsynene blir mer effektive og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt, uten at fysisk tilstedeværelse kreves.</abstract><pub>uis</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record> |
fulltext | fulltext_linktorsrc |
identifier | |
ispartof | |
issn | |
language | nor |
recordid | cdi_cristin_nora_11250_3093537 |
source | NORA - Norwegian Open Research Archives |
title | Digitalisering av tilsyn |
url | https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-01-31T11%3A11%3A22IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.genre=dissertation&rft.btitle=Digitalisering%20av%20tilsyn&rft.au=Olsen,%20Marte%20Minglan&rft.date=2022&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_3093537%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true |