Holdbarhet av protein C og APC-resistens i plasma og fullblod ved romtemperatur og frysetemperatur

Denne bacheloroppgaven er en holdbarhetsstudie av protein C og APC-resistens. Målet var å undersøke om frysing påvirker aktiviteten til protein C og APC-resistens etter oppbevaring i romtemperatur i ett døgn. Disse to analysene gjennomføres på plasma tilsendt fra eksterne legekontor på ukentlig basis ved Ålesund Sykehus. Det var ønskelig fra Ålesund Sykehus og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund for å undersøke om nåværende prosedyre for oppbevaring av prøvene før analyseringen er akseptabel ovenfor stabiliteten i citratplasmaet. Det ble tatt to citratglass av hver av de 27 deltakerne. De ble delt opp slik at en del ble oppbevart i citratfullblod og resten ble avpipettert og analysert rett etter sentrifugering i plasma. Prøvene ble analysert igjen 8 timer etter prøvetakingen, og enda en gang etter 24 timer. Ved siste analyse ble både citratplasma og citratfullblod analysert. Forsøket ble utført etter kriteriene, basert på biologisk variasjon, som totalfeil på 9,9 % og 2,4 % for protein C og APC-resistens, respektivt, og tillat bias for protein C på 4,4 % og APC-resistent på 1,2 %. Resultatet ble at protein C har en holdbarhet på over 24 timer ved romtemperatur i både citratplasma og citratfullblod. Derimot viser analyseresultatene av APC-resistens at prøvematerialer ikke er holdbare under de samme betingelsene ved analysering etter 8 timer i romtemperatur og at det er dårligere holdbarhet i citratfullblod. Den gjennomsnittlige endringen for APC-resistens i citratplasma var 2,36 %. Eksponering for frysetemperaturer over tid viser at frysing påvirker holdbarheten til protein C negativt, men viser seg til å ha en litt bedre evne til å bevare holdbarheten til APC-resistens. Prosedyrene for oppbevaring av protein C og APC-resistens ved Ålesund sykehus er ikke akseptable om en baserer holdbarhetskriteriene kun på biologisk variasjon, men at praksisen i dag kan bli ansett som akseptabel om holdbarheten blir basert på kriteriene for klinisk relevante endringer.