Referanseområder for aldosteron, renin og aldosteron/renin-ratio (ARR) hos normotensive

Bakgrunn: Primær hyperaldosteronisme (PHA) er en viktig og relativt vanlig årsak til høyt blodtrykk. Som screening ved mistanke om PHA måles aldosteron, renin og aldosteron/renin-ratio (ARR) i blodprøver. Referanseområdene for disse markørene er usikre, og hensikten med denne studien er å estimere relevante referansegrenser for St. Olavs hospital i Trondheim, Norge. Laboratoriene som utfører ARR-analysen i Norge, benytter i dag 35 pmol/mIU som beslutningsgrense for diagnosen PHA. Metoder: 33 friske, normotensive deltakere fikk målt blodtrykk før sittende blodprøvetaking, etter minst 10 minutter hvile. Aldosteron ble målt med en væskekromatografi/massespektrometri-metode (LC-MS/MS), mens renin ble analysert med en kjemiluminescensimmunoassay (CLIA, Liaison Direct Renin fra DiaSorin). Resultater: Median alder for kvinner (n = 17) og menn (n = 16) var henholdsvis 52.0 og 26.0 år. Gjennomsnittlig blodtrykk var 119 mmHg systolisk og 77 mmHg diastolisk. 95 % referanseområder var 41-544 pmol/L for aldosteron, 5.2-61.7 mIU/L for renin og 2-37 pmol/mIU for ARR. Median renin var lavere og ARR var høyere hos kvinner enn hos menn, og renin sank mens ARR økte med alder. Antall deltakere var imidlertid for lavt til å estimere kjønns- og aldersspesifikke referanseområder. Konklusjon: Våre resultater kan tyde på at man ved St. Olavs hospital bør benytte en noe lavere nedre referansegrense for aldosteron enn det som brukes i dag, mens det ikke er grunnlag for å foreslå nye grenser for renin. Dagens beslutningsgrense for ARR ligger nær den øvre referansegrensen estimert i vår studie, og støtter at beslutningsgrensen har en høy diagnostisk spesifisitet rundt 97.5 % i en normotensiv populasjon. Relativt få inkluderte deltakere og brede konfidensintervaller for estimatene gjør at videre forskning er ønskelig for å bekrefte validiteten av våre funn.