Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen

Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et ged...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Veröffentlicht in:Nytt Norsk Tidsskrift 2022
1. Verfasser: Helsvig, Kim Gunnar
Format: Artikel
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title Nytt Norsk Tidsskrift
container_volume
creator Helsvig, Kim Gunnar
description Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen? The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?
format Article
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_3048735</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_3048735</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_30487353</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZLD1Ls3LK85OLCguTsxNA7JTSxTy0xXyEouz8vNS8xR0FVKAZGZeSWoRRCwxJ1WhLDUvJTMvPTWPh4E1LTGnOJUXSnMzKLq5hjh76CYXZRaXZObF5-UXJcYbGhqZGsQbG5hYmBubGhOjBgBUITBM</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>article</recordtype></control><display><type>article</type><title>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Helsvig, Kim Gunnar</creator><creatorcontrib>Helsvig, Kim Gunnar</creatorcontrib><description>Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen? The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?</description><language>nor</language><publisher>Universitetsforlaget</publisher><subject>Fellesskolen ; Grunnskolelærerutdanning ; Høyere utdanning ; Internasjonalisering ; Kunnskapssamfunnet</subject><ispartof>Nytt Norsk Tidsskrift, 2022</ispartof><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,780,885,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/3048735$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Helsvig, Kim Gunnar</creatorcontrib><title>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</title><title>Nytt Norsk Tidsskrift</title><description>Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen? The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?</description><subject>Fellesskolen</subject><subject>Grunnskolelærerutdanning</subject><subject>Høyere utdanning</subject><subject>Internasjonalisering</subject><subject>Kunnskapssamfunnet</subject><fulltext>true</fulltext><rsrctype>article</rsrctype><creationdate>2022</creationdate><recordtype>article</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZLD1Ls3LK85OLCguTsxNA7JTSxTy0xXyEouz8vNS8xR0FVKAZGZeSWoRRCwxJ1WhLDUvJTMvPTWPh4E1LTGnOJUXSnMzKLq5hjh76CYXZRaXZObF5-UXJcYbGhqZGsQbG5hYmBubGhOjBgBUITBM</recordid><startdate>2022</startdate><enddate>2022</enddate><creator>Helsvig, Kim Gunnar</creator><general>Universitetsforlaget</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2022</creationdate><title>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</title><author>Helsvig, Kim Gunnar</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_30487353</frbrgroupid><rsrctype>articles</rsrctype><prefilter>articles</prefilter><language>nor</language><creationdate>2022</creationdate><topic>Fellesskolen</topic><topic>Grunnskolelærerutdanning</topic><topic>Høyere utdanning</topic><topic>Internasjonalisering</topic><topic>Kunnskapssamfunnet</topic><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Helsvig, Kim Gunnar</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection><jtitle>Nytt Norsk Tidsskrift</jtitle></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Helsvig, Kim Gunnar</au><format>journal</format><genre>article</genre><ristype>JOUR</ristype><atitle>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</atitle><jtitle>Nytt Norsk Tidsskrift</jtitle><date>2022</date><risdate>2022</risdate><abstract>Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen? The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?</abstract><pub>Universitetsforlaget</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier
ispartof Nytt Norsk Tidsskrift, 2022
issn
language nor
recordid cdi_cristin_nora_11250_3048735
source NORA - Norwegian Open Research Archives
subjects Fellesskolen
Grunnskolelærerutdanning
Høyere utdanning
Internasjonalisering
Kunnskapssamfunnet
title Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen
url https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2024-12-20T06%3A35%3A25IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:journal&rft.genre=article&rft.atitle=Kunnskapssamfunnet%20og%20nasjonen%20-%20den%20internasjonale%20vendingen&rft.jtitle=Nytt%20Norsk%20Tidsskrift&rft.au=Helsvig,%20Kim%20Gunnar&rft.date=2022&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_3048735%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true