Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen
Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et ged...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | Nytt Norsk Tidsskrift 2022 |
---|---|
1. Verfasser: | |
Format: | Artikel |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
container_end_page | |
---|---|
container_issue | |
container_start_page | |
container_title | Nytt Norsk Tidsskrift |
container_volume | |
creator | Helsvig, Kim Gunnar |
description | Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen?
The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state? |
format | Article |
fullrecord | <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_3048735</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_3048735</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_30487353</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZLD1Ls3LK85OLCguTsxNA7JTSxTy0xXyEouz8vNS8xR0FVKAZGZeSWoRRCwxJ1WhLDUvJTMvPTWPh4E1LTGnOJUXSnMzKLq5hjh76CYXZRaXZObF5-UXJcYbGhqZGsQbG5hYmBubGhOjBgBUITBM</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>article</recordtype></control><display><type>article</type><title>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Helsvig, Kim Gunnar</creator><creatorcontrib>Helsvig, Kim Gunnar</creatorcontrib><description>Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen?
The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?</description><language>nor</language><publisher>Universitetsforlaget</publisher><subject>Fellesskolen ; Grunnskolelærerutdanning ; Høyere utdanning ; Internasjonalisering ; Kunnskapssamfunnet</subject><ispartof>Nytt Norsk Tidsskrift, 2022</ispartof><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,780,885,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/3048735$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Helsvig, Kim Gunnar</creatorcontrib><title>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</title><title>Nytt Norsk Tidsskrift</title><description>Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen?
The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?</description><subject>Fellesskolen</subject><subject>Grunnskolelærerutdanning</subject><subject>Høyere utdanning</subject><subject>Internasjonalisering</subject><subject>Kunnskapssamfunnet</subject><fulltext>true</fulltext><rsrctype>article</rsrctype><creationdate>2022</creationdate><recordtype>article</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZLD1Ls3LK85OLCguTsxNA7JTSxTy0xXyEouz8vNS8xR0FVKAZGZeSWoRRCwxJ1WhLDUvJTMvPTWPh4E1LTGnOJUXSnMzKLq5hjh76CYXZRaXZObF5-UXJcYbGhqZGsQbG5hYmBubGhOjBgBUITBM</recordid><startdate>2022</startdate><enddate>2022</enddate><creator>Helsvig, Kim Gunnar</creator><general>Universitetsforlaget</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2022</creationdate><title>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</title><author>Helsvig, Kim Gunnar</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_30487353</frbrgroupid><rsrctype>articles</rsrctype><prefilter>articles</prefilter><language>nor</language><creationdate>2022</creationdate><topic>Fellesskolen</topic><topic>Grunnskolelærerutdanning</topic><topic>Høyere utdanning</topic><topic>Internasjonalisering</topic><topic>Kunnskapssamfunnet</topic><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Helsvig, Kim Gunnar</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection><jtitle>Nytt Norsk Tidsskrift</jtitle></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Helsvig, Kim Gunnar</au><format>journal</format><genre>article</genre><ristype>JOUR</ristype><atitle>Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen</atitle><jtitle>Nytt Norsk Tidsskrift</jtitle><date>2022</date><risdate>2022</risdate><abstract>Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen?
The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?</abstract><pub>Universitetsforlaget</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record> |
fulltext | fulltext_linktorsrc |
identifier | |
ispartof | Nytt Norsk Tidsskrift, 2022 |
issn | |
language | nor |
recordid | cdi_cristin_nora_11250_3048735 |
source | NORA - Norwegian Open Research Archives |
subjects | Fellesskolen Grunnskolelærerutdanning Høyere utdanning Internasjonalisering Kunnskapssamfunnet |
title | Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen |
url | https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2024-12-20T06%3A35%3A25IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:journal&rft.genre=article&rft.atitle=Kunnskapssamfunnet%20og%20nasjonen%20-%20den%20internasjonale%20vendingen&rft.jtitle=Nytt%20Norsk%20Tidsskrift&rft.au=Helsvig,%20Kim%20Gunnar&rft.date=2022&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_3048735%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true |