Internasjonal påvirkning på Kunnskapsløftet

På starten av 2000-tallet skjer det store endringer i den norske skolen. Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 blir det satt spørsmål ved kvaliteten i skolen. Norge havner rundt midten på resultatlistene, noe som absolutt ikke blir sett på som godt nok. Den norske grunnskolen skulle nå grundig vurderes, og det med et blikk rettet mot utlandet. I 2006 var det tid for en ny læreplan, og Kunnskapsløftet ble innført. Den nye læreplanen skilte seg ut fra tidligere læreplaner ved at dette var en såkalt kompetansebasert læreplan hvor det nå var elevenes kompetanse som ble sett på som det sentrale, og som også skulle måles. Da læreplanen igjen ble fornyet i LK20, ble en slik tilnærming videreført. Men i tillegg inneholder fagfornyelsen tverrfaglige temaer som blant annet skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Denne oppgaven ser nærmere på det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, og problemstillingen lyder som følger: På hvilken måte har LK20s tverrfaglige tema, demokrati og medborgerskap, blitt påvirket av internasjonale aktører? For å svare på denne problemstillingen benyttes litteraturstudie som metode. Funnene viser at Kunnskapsløftet på flere områder er påvirket av internasjonale aktører som OECD, EU og Europarådet. Blant annet ved at den norske grunnskolen i dag i stor grad er preget av mål- og resultatstyring. Videre viser funnene at det er god grunn til å tro at også de tverrfaglige temaene er påvirket av internasjonale aktører. Ikke minst er det store likheter i beskrivelsen av hvordan utdanning til demokrati og medborgerskap bør foregå blant nasjonale og internasjonale aktører. Både nasjonalt og internasjonalt legges det opp til at opplæringen bør være om demokrati, for demokrati og gjennom demokrati, hvor deltakerperspektivet er spesielt fremtredende.